Redigerer Tautra kloster (avsnitt)

== Klosterets historie ==
Klosteret var et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]] som ble innviet [[25. mars]] [[1207]] av cisterciensermunker fra [[Lyse kloster]] sør for [[Bergen]].<ref>Scriptores rerum Danicarum, T. 4, s. 416. Omtalt i Kraft, Jens (1835) ''Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge'', b. 5, s. 39. Christiania [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082903002#&struct=DIV50 Les i fulltekst]</ref>  En regional forløper til Tautra kloster er [[Munkeby kloster]] i [[Levanger]] (i Nord-Trøndelag), som trolig er oppført noen tiår før Tautra kloster. I tilknytning til klosterkirken er det i bakken spor av flere bygninger, som delvis er asymmetriske i forhold til klosterkirken/klosterruinen. 

Tautra kloster hadde god strategisk beliggenhet i det kristenretten ble formet og ført inn i [[Frostatingsloven]], og også i forhold til Nidaros (Trondheim) som ble [[Erkebispedømme|erkebispesete]] for store deler av Norden fra og med 1153. Noe som bekreftet det maktpolitiske gravitasjonsfeltet som lå nettopp i Trøndelag gjennom store deler av middelalderen. 

Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i [[1532]], og ble lagt under kronen i [[1537]].

Klosteret ble velstående, og flere av [[abbed]]ene hadde høy anseelse, noe som førte til at to av dem ble valgt til [[erkebiskop]]er, dog for korte perioder; iflg. ''Frosta i gammel og ny tid'' ble abbed Sigurd valgt til erkebiskop etter erkebiskop Gutorms død i [[1224]]. Sigurd var imidlertid uvenn med kongen, og mistet tittelen etter kort tid. Senere, da erkebiskop Einar døde høsten [[1253]], ble abbed Birger av Tautra valgt til hans etterfølger. Heller ikke han fikk kongens velsignelse, og Birger fikk aldri embetet sitt bekreftet.

I [[1531]] pantsatte abbed [[Mathias Henrikssøn]] (senere kalt ''«Gale Mathias»'') fire gårder til [[Niels Lykke]], svigersønn til [[Austråttborgen|Austrått]]. Etter dette ble Tautra kloster en brikke i maktspillet mellom erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og riksrådsmedlemmet Niels Lykke, som i [[1532]] lot seg velge til klosterets forstander.

Etter [[rettssak]]en mot Lykke i [[1535]] ble alt han eide&nbsp;&ndash; inkludert klosteret på Tautra&nbsp;&ndash; tildømt erkebiskopen på den norske krones vegne. Da Olav Engelbrektson selv måtte forlate landet i [[1537]], ble klosteret lagt inn under kronen.

I 1846 ble ruinene til Tautra kloster kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]] for fem speciedaler, og gitt til [[Fortidsminneforeningen]] som var blitt stiftet kort tid før, med tinglyst gavebrev. Tautra kloster ble slik Fortidsminneforeningens første eiendom.<ref>{{Kilde www | url = https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/bitstream/handle/11250/176042/Ruinprosjektet_Tautrakloster.pdf?sequence=1&isAllowed=y | tittel = Tautra kloster. Riksantikvarens ruinprosjekt (faktaark) | besøksdato = 2022-01-06 | forfatter =  | utgivelsesdato = 2007 | dato = | format = pdf | verk = | utgiver = Riksantikvaren | sider = | språk = norsk | doi = | arkiv_url = | arkivdato = | sitat = }}</ref><ref>{{Kilde www | url = https://digitaletautra.no/media/Tautra_konsvhist.pdf | tittel = Tautra klosters konserveringshistorie. | besøksdato = 2022-01-06 | forfatter = Øren Kvande, Ingunn | utgivelsesdato = 2012 | format = pdf | verk = Riksantikvarens ruinprosjekt | utgiver = Riksantikvaren | sider = 22 | språk = norsk | doi = | arkiv_url = | arkivdato = | sitat = }}</ref>