Redigerer Taushetsplikt (avsnitt)

==Norge==
===Taushetsplikt i alminnelig forvaltningsrett===
[[Forvaltningsloven]] §§ 13 flg.<ref>{{Kilde www|url = https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10#KAPITTEL_3|tittel = Forvaltningsloven|forfattere = lovdata.no|dato = |forlag = }}</ref> i [[Norge]] pålegger alle «som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan» taushetsplikt om visse opplysninger de får kjennskap til i arbeidet. Reglene får anvendelse på [[offentlig tjenestemann|offentlige tjenestemenn]], innehavere av offentlige [[verv]], personer som ellers engasjeres av et forvaltningsorgan (slik som ansatte i innleide firmaer, konsulenter osv) og personer som er engasjert av et privat rettssubjekt som utøver myndighet til å treffe [[enkeltvedtak]] og utferdige [[forskrift]]er.<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Torstein Eckhoff]] / [[Eivind Smith]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2010
  | tittel= Forvaltningsrett
  | utgave= 9
  | utgivelsessted= 
  | forlag= [[Universitetsforlaget]]
  | side= 258
  | isbn=978-82-15-01614-6
 }}</ref> Taushetsplikten gjelder andres personlige forhold og forretnings- og driftshemmeligheter. Taushetsplikten gjelder livet ut for den som er underlagt taushetsplikt, også etter at den som er beskyttet av taushetsplikten er død.

Brudd på forvaltningsrettens regler om taushetsplikt kan straffeforfølges etter [[Almindelig borgerlig Straffelov|straffeloven]] § 209. Slike brudd kan straffes med bøter eller [[fengsel]] opp til ett år. Om bruddet er grovt, særlig er dette aktuelt om gjerningspersonen har hatt forsett om uberettiget vinning og om handlingen har ført til fare for tap for noen, kan bruddet regnes som grovt (straffeloven §210) og strafferammen øker til tre års fengsel.<ref>Strl. § 121 første og annet ledd</ref> Strafferegelen gjelder kun taushetsplikt som gjelder for tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, men vil også ramme andre som etter særlovgivning er underlagt forvaltningsloven, særlig prester iht. en særbestemmelse i kirkeloven.

===Taushetsplikt i norsk særlovgivning===
Videre har en taushetsplikt om materiale som er [[Gradert materiale|gradert]] etter [[sikkerhetsloven]] eller [[beskyttelsesinstruksen]].   

Det finnes også andre lover som pålegger taushetsplikt. Her kan en nevne [[helsepersonelloven]], [[politiloven]], [[straffeprosessloven]], [[strafferegistreringsloven]], straffeloven, domstolloven, eiendomsmeglerloven, revisorloven, regnskapsførerloven og barnevernloven.

Arbeidsgiver kan som en del av sin styringsrett pålegge de ansatte taushetsplikt om forhold de blir kjent med i arbeidet. Dersom en bryter slik taushetsplikt, kan det få arbeidsrettslige følger. Brudd på taushetsplikten kan for eksempel føre til avskjedigelse.

Ansatte innen helse- og sosialtjeneste, [[kommune]], [[fylke]] og [[staten]] har taushetsplikt.  

I et lite lokalsamfunn kan ønske om tverrfaglig samarbeide om innbyggeres [[helse]]problemer, eventuelt med ansvarsgruppemøter, involvere mange yrkesgrupper og spre helseopplysninger til mange på stedet, som del av eller i tillegg til informasjon som tilflyter [[NAV]], [[apotek]], [[skole]], [[hjemmesykepleie]], [[hjemmehjelp]], [[helsestasjon]], [[fysioterapeut]], [[logoped]], [[spesialpedagog]], [[psykolog]], [[barnevern]], [[drosje]], [[politi]], [[sykehjem]] og [[handikap|handikaptransport]].

===Lovfestet opplysningsplikt===
I tilfeller hvor bestemmelsen om opplysningsplikt ikke regulerer forholdet til taushetsplikt, er det alminnelig antatt at lovbestemt taushetsplikt går foran opplysningsplikten. Da psykologspesialist Marianne Teigland, enhetsleder ved fengselspsykiatrisk poliklinikk på [[Oslo universitetssykehus]], nektet å forklare seg i en straffesak, kom [[tingrett]]en til at Teigland pliktet å forklare seg, ubundet av taushetsplikt, ut fra straffeprosesslovens § 119 tredje ledd som sier at «''forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet''». [[Høyesterett]] forkastet anken og åpnet for bruk av § 119 tredje ledd, ikke bare når uskyldige risikerer å bli dømt, men også når et fritak fra taushetsplikten kan bidra til at domfelte får nedsatt straffen.<ref>[https://psykologtidsskriftet.no/nyheter/2015/04/domt-til-vitne Øystein Helmikstøl: «Dømt til å vitne», ''Tidsskrift for Norsk psykologforening'' 5. april 2015]</ref>

Straffelovens paragraf 139 pålegger den taushetspliktige å bryte tausheten i visse situasjoner. Hvis en persons liv eller helse er i fare, eller en person er til fare for andres liv eller helse, er det berettiget å bryte taushetsplikten for å hindre skade.

===Presters taushetsplikt===
[[Den katolske kirke|Katolske]] prester har en spesiell form for taushetsplikt i forbindelse med [[skriftemål]]. I vanlig [[sjelesorg]] er de underlagt de gjeldende verdslige lover, og kan dermed ha plikt til å anmelde visse forhold som angitt ovenfor. Men skriftemålets hemmelighet er under alle omstendigheter absolutt. En katolsk prest som røper noe han har fått høre under skriftemål, eller bruker opplysninger derfra selv, også uten å røpe dem for andre, straffes med automatisk [[ekskommunikasjon]] og risikerer [[laisering]]. Prester i [[Den norske kirke]] har også taushetsplikt for opplysninger som de har fått i tjenesten som prest, men de har vanlig avvergeplikt etter straffeloven, slik at taushetsplikten må vike for kravet til at presten skal bidra til å forhindre at en rekke alvorlige forbrytelser og andre skadelige hendelser inntreffer. Disse unntakene er listet opp i straffeloven..

I enkelte land er dette spesielle forholdet tatt inn i verdslig lovgivning, slik at prester ikke kan bli tvunget til å vitne i rettssaker dersom det dreier seg om opplysninger de har fått under skriftemål. I andre land varierer holdningen fra at man tolererer dette spesielle forholdet til at man straffeforfølger prester som nekter å gi opplysninger til myndighetene. I Norge er det ingen spesiell lovgivning rundt dette, men det har ikke vært tilfeller hvor prester i landet er straffet for å nekte å svare på spørsmål.

===Advokaters taushetsplikt===
[[Advokater]]s taushetsplikt er en såkalt sterk taushetsplikt. Dette betyr at advokaters taushetsplikt går foran [[vitneplikt]]en og politiets rett til å ta [[beslag]] under etterforskning. Det er i utgangspunktet kun klienten som kan frita advokaten for taushetsplikt. Det samme gjelder eksempelvis for leger og presters taushetsplikt. Andre taushetsplikter er svakere. Som eksempel kan nevnes forvaltningens taushetsplikt som etter [[forvaltningsloven]] kan settes til side hvis nærmere angitte vilkår er oppfylt.

Brudd på advokaters taushetsplikt kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder, jf straffeloven § 144.

Advokaters taushetsplikt omfatter hemmeligheter som er betrodd advokaten i stillings medfør, og gjelder også for advokatens medhjelpere. Taushetsplikten oppheves ikke ved at klienten dør eller går konkurs.

I lovgivningen finnes imidlertid visse spredte, men dog snevre unntak fra advokatenes taushetsplikt. Her kan nevnes advokatenes plikt til å rapportere om mistenkelige transaksjoner til [[Økokrim]] etter bestemmelsene i hvitvaskingsloven, samt plikt til å gi [[Tilsynsrådet for advokatvirksomhet]] opplysninger som er nødvendig for Tilsynsrådets kontroll av advokatvirksomheten.

Advokaters taushetsplikt er i hovedsak begrunnet på to nivåer: Hensynet til klienten og hensynet til rettspleien. 

Når det gjelder hensynet til klienten, kan dette igjen todeles: Behovet for beskyttelse av klientens intimsfære og privatliv på den ene side, og behovet for å sikre borgerne reell adgang til juridisk bistand på den andre. Det er bare når klientens kontakt med advokaten kan skje i full fortrolighet, at advokaten kan gis all den informasjon som er nødvendig for å ivareta klientens interesser på beste måte.

At klienten gjennom taushetsplikten sikres tilgang til reell juridisk bistand, bidrar også til å fremme rettspleien. Når taushetsplikten sørger for at det bilde advokaten gis av saken blir mest mulig fullstendig, settes advokaten i stand til å gi materielt riktige råd, slik at samfunnets vedtatte lover og regler kan etterleves. En fullstendig saksopplysning fører også til at de relevante sider av saken kan bringes videre fra advokat til domstolen eller et forvaltningsorgan. På denne måten bidrar taushetsplikten til at det treffes riktige beslutninger av det offentlige.

=== Bortfall av taushetsplikt ===
Det følger av forvaltningsloven § 13c at taushetsplikten som utgangspunkt gjelder i 60 år. I en del tilfeller gjelder det andre regler om bortfall av taushetsplikten, se forvaltningslovforskriften §§ 10-11.<ref>{{Kilde www|url = https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-12-15-1456#KAPITTEL_3|tittel = Forskrift til forvaltningsloven|forfattere = lovdata.no|dato = |forlag = }}</ref>. Adgangen til innsyn i offentlige arkiver er sperret for opplysninger som er omfattet av taushetsplikt<ref>{{Kilde www|url = https://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Taushetsbelagt/Lovverk-og-praksis/Sperrefrister|tittel = Arkivverket om sperrefrister|forfattere = Arkivverket|dato = |forlag = }}</ref>