Redigerer Taubanen Folldal-Alvdal (avsnitt)

==Bakgrunn==
Frakt av [[malm]] til skipningshavner var en utfordring for gruvene i Folldal og Røros. I Folldal var det opphold i driften på slutten av 1800-tallet, og da Rørosbanen ble anlagt ble det håp om videre drift.<ref name=":0" /> Gruveselskapet arbeidet for jernbaneforbindelse mellom Folldal og Alvdal, men ettersom anleggskostnaden var for høy ble det ikke dette noe av, mens frakt av malm med hest var ikke lønnsomt. Omkring 1900 kom det tekniske nyvinninger som gjorde taubane mulig. Taubaner kan bygges nesten overalt der myrer, elver og fjell er små hindringer, og anleggskostnadene i ulendt terreng var overkommelige. I 1904 eksperimenterte gruveselskapet med en kortere taubane mellom bygdeveien og Elisabet Magdalene-sjakta.<ref name=":1" /> Omtrent samtidig ble de første taubanene med elektrisk drift installert ved gruvene på Røros.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjestland, Truls  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Nordgruvfeltet ved Røros - Falkbergets rike | utgivelsessted = [Røros] | forlag = Olavsgruvas venner | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070108126 | side = }}</ref> Det gikk en gammel ferdselsvei gjennom Haustdalen mellom Folldal og Alvdal. Fra 1860 ble det anlagt kjørevei langs [[Folla (elv)|Folla]] og fra 1901 ble denne veien utbedret etappevis med utgangspunkt i Alvdal.<ref name=":1" />