Redigerer Taoisme (avsnitt)

== Filosofisk taoisme (Tao-chia) ==
Den filosofiske taoismen assosieres med skrifter som ''[[Daodejing]]'' (''Tao-te Ching'') ''[[Zhuangzi (bok)|Zhuangzi]]'' (''Chuang-tzu'') og ''Lieh-tzu''. Disse ble stort sett skrevet i borgerkrigstiden fra 481 til 221 f.Kr. De sentrale ideer kretser omkring begrepene [[tao]] og [[tê]] der det førstnevnte betegner den ytterste, evige og kreative realitet som er alle tings kilde som kan erfares gjennom den mystiske ekstase, og sistnevnte betegner manifestasjonen av tao i alle ting. 

Det å besitte fylden av tê innebærer å være i fullkommen harmoni med ens opprinnelige natur. Den som har oppnådd en slik tilstand forstår naturens ordninger i sin helhet og trenger derfor ikke frykte noe verken i liv eller død. En slik person er en vismann som avstår fra all formålsrettede og aktive handlinger. I stedet følger den vise prinsippet om wu-wei, det vil si den ikke-formålsrettede handling som er spontan (tzu-jan) og uten baktanker. Dette er slike handlinger man er vitne til når en for eksempel ser fugler flyr og fisk svømmer. Naturens ordninger viser mennesket hvordan det bør innrette sitt liv.