Redigerer Tango (avsnitt)

== Tangomusikk ==
De første tangomusikerne (ca. 1880-1920) blir kalt «Guardia Vieja» (Den eldre garde), og tilhørte de lavere klasser. Det gikk en stund før musikken spredte seg til andre samfunnssjikt: På 1880- og 90-tallet var tangoen den foretrukne musikken til småskurker og dagdrivere som frekventerte bordeller og bakgater. Dansen som oppsto sammen med denne musikken reflekterer dagliglivet til menn som danset tango med menn, mens de ventet på gledespikene. Musikken og dansen uttrykker smerte, glede og seksuelt begjær, med undertoner av både aggresjon og ømhet. Tangomusikken ble fremført av ''payadores'' (halvprofesjonelle gatemusikere) på bærbare instrumenter som fløyte, gitar og fiolin. [[Fil:Tango-marilyne-vincent.png|thumb|Marilyne og Vincent blander gamle og nye figurer. Dette er også argentinsk tango. Paret har holdt kurs og oppvisninger på flere kontinenter.]]Man brukte etterhvert også ''organito'', en slags lirekasse. Det trekkspillignende instrumentet ''[[bandoneón]]'' ankom senere. Instrumentet ble muligens oppfunnet av tyskeren Heinrich Band, hvis idé var å lage et bærbart kirkeorgel. Ifølge legenden ble bandoneónen fraktet til Buenos Aires av en tysk sjømann som byttet den mot en flaske sprit. [[Eduardo Arolas]] var hovedpersonen bak etableringen av bandoneónen som det viktigste instrumentet i tango. Andre viktige orkesterledere i denne epoken er Vicente «Garrote» Greco (1888–1924), mannen bak låter som ''Rodríguez Peña'' og ''La viruta''; og Juan «Pacho» Maglio (1890–1934), som var den første som gjorde en grammofoninnspilling med bandoneónsolo.[[Fil:Argentinsk_tango_i_Buenos_Aires.jpg|thumb|Kurs i argentinsk tango Buenos Aires.]]Som musikkform kom tangoen til Paris allerede i 1907, med de argentinske musikerne [[Angel Villoldo ]] og [[Alfredo Gobbi]]. Målet for reisen var å spille inn plater, ettersom det på denne tiden var i Paris man fant de beste innspillingfasilitetene. Noe av forklaringen på tangoens suksess er nettopp at argentinske musikere kom til Europa samtidig som store fremskritt ble gjort innenfor grammofonteknologi. Blant låtene de spilte inn var ''El Choclo'' og ''La Morocha'', som fortsatt er blant verdens mest populære tangolåter. I 1916 droppet orkesterlederne Roberto Firpo og Francisco Canaro fløyten, og tok inn kontrabass i stedet. Dermed hadde tangoens standard-sekstett tatt form, med to bandoneóner, to fioliner, piano og kontrabass.
Perioden 1920-1950 regnes som «tangoens gullalder». Tango-orkestre fant veien til kinoer og fasjonable kabareter. Sangeren [[Carlos Gardel]] forbindes med tangoens ferd fra å være gangstermusikk til å bli godtatt på middelklassens barer og overklassens salonger. Det er vanlig å gi Gardel æren for at ''tango-canción'' (tangosang) ble en egen musikksjanger med bred appell. Gardel hadde en særegen stemme, og spilte hovedrollen i en rekke filmer. Han omkom i en flyulukke i [[Medellín]], [[Colombia]], 24. juni 1935. På slutten av 1930-tallet ble orkestrene større. Takket være radio og grammofon var tangoen nå blitt underholdning for massene. Orkesterlederne [[Aníbal Troilo]] og [[Carlos di Sarli]] distanserte seg fra tradisjonalister som [[Rodolfo Biagi]] og [[Juan D'Arienzo]].

Tangomusikk etter 1950 betegnes som «avant-garde». [[Astor Piazzolla]], [[Atilio Stampone]], [[Horacio Salgán]] og [[Leopoldo Federico]], er sentrale nyskapere i denne epoken.

Flere norske tangomusikere har høstet internasjonal anerkjennelse, med personer som [[Per Arne Glorvigen]] og [[Sverre Indris Joner]] fra orkestrene [[Tango for 3]] og [[Electrocutango]] blant de mest kjente. Det finnes/fantes også andre tangoensembler i Norge, [[kvintett]]ene ([[Astor Piazzolla|Piazzollakvintettene]]) [[Tango Concertino]], (oppløst i 2010) og [[Quinteto Nidaros]] samt et «Orquesta típica»; [[Tangueros del Norte]], alle grunnlagt av bandoneonisten [[Kåre Jostein Simonsen]]. Den ettertraktede bandoneónisten Glorvigen var orkesterleder da [[Rikskonsertene]] turnerte Norge våren 2007 med ''[[Maria de Buenos Aires]]'', en «tango-operita» av Astor Piazzolla og [[Horacio Ferrer]]. Ferrer og Piazzolla samarbeidet intenst i perioden 1967-1973. Operitaen ble også fremført på Tahitibrygga i Kristiansund under Operafestdagene 2007 hvor Simonsen både var veileder for kontrabassisten og trakterte bandoneonet.[[Fil:Tango-ballroom-competition.jpg|thumb|Ballroom-tango under en konkurranse]]Siden slutten av 1990-tallet er elektronisk tango, også kalt teknotango eller tango fusion, etablert som en egen sjanger innenfor tangomusikken. Viktige grupper er [[Gotan Project]], [[Narcotango]], [[Tanghetto]], og [[Bajofondo Tango Club]].

=== Tangotekster ===

Sjangermessig kan tangotekstene minne om [[blues]]. Tekstene handler ofte om smerten eller selvmedlidenheten til en mann som har blitt forlatt av en dame. Det vanligste ordet i tangotekster er ''corazon'', hjerte.
Den  tangopoeten som har høstet høyest anerkjennelse i litterære kretser, er argentineren [[Enrique Santos Discépolo]] (1901–1951). Han skrev bl. a. tekst til berømte tangoer som ''Cambalache'' og ''El Choclo'', og samarbeidet med sangere som  [[Carlos Gardel]]. Discépolo skrev drama før han ga seg i kast med tango.

En bronsebyste av tangopoeten [[Homero Manzi]] (1907–1951), kan i dag beundres på hjørnet av Avenida Centenera og Tabaré, i Buenos Aires. Journalisten Julio Nudler mener at ''Sur'', med tekst av Manzi og musikk av Troilo, er den beste tangoen fra 1940-tallet: «I motsetning til de andre store tangopoetene skriver ikke Manzi sosialrealistiske krøniker eller feller moralske dommer. Versene hans er fulle av nostalgi, akkurat som tangoen.»<ref>{{Kilde www
|url = http://www.todotango.com/spanish/creadores/manzi.html
|tittel = Homero Manzi
|besøksdato = 18. november 2007
|forfatter = Nudler, Julio
|forfatter_url = http://www.todotango.com/english/colaboradores/colaborador.asp?id=11
|utgiver = TODO Tango
|språk = Spansk
|kommentar = [http://www.todotango.com/english/creadores/manzi.html Engelsk oversettelse].
|arkiv-dato = 2007-11-16
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20071116000040/http://www.todotango.com/spanish/Creadores/manzi.html
|url-status=død
}}</ref>