Redigerer Tancred, fyrste av Galilea (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Tancred var sønn av [[Emma av Hauteville]] og [[Odo den gode]]. Hans morfar og mormor var [[Robert Guiscard]] og Guiscards første kone, [[Alberada av Buonalbergo]]. Emma var også søster av [[Bohemond I av Antiokia|Bohemond av Taranto]]. 

===Korsfarer===
Tancred sluttet seg i [[1096]] til sin onkel Bohemond i det første korstoget, og de to reiste til [[Konstantinopel]]. Der ble han presset til å sverge en ed til den bysantinske keiser [[Alexios I Komnenos]] hvor han måtte love å gi tilbake alt erobret land til [[Østromerriket]]. Selv om de andre lederne ikke hadde tenkt å holde sine eder, nektet Tancred helt å sverge eden.

Han deltok i [[beleiringen av Nikea]] i [[1097]], men byen ble tatt av Alexios' hær etter hemmelige forhandlinger med [[seldsjukkene]]. På grunn av dette ble Tancred svært mistenksom ovenfor bysantinerne. Senere i 1097 erobret han [[Tarsus]] og andre byer i [[Kilikia]] og hjalp til under [[beleiringen av Antiokia]] i [[1098]]. 

Under angrepet på [[Jerusalem]] i [[1099]], hevdet Tancred sammen med [[Gaston IV av Béarn]] å være den første korsfarer som gikk inn i byen den [[15. juli]]. Men den første korsfarer som gikk inn i Jerusalem var Ludolf av Tournai, og han ble fulgt av sin bror Englebert.{{tr}} Da byen falt, gav Tancred banneret sitt til en gruppe borgere som hadde flyktet opp på taket av Salomos tempel. Dette burde ha sikret deres sikkerhet, men de ble massakrert sammen med mange andre under plyndringen av byen. Forfatteren av ''[[Gesta Francorum]]'' nedskrev at da Tancred innså dette «angret han veldig». Tancred ble fyrste av Galilea da [[kongedømmet Jerusalem]] ble etablert. 

===Regent===
Tancred ble regent i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] da Bohemond ble tatt til fange av [[danishmendene]] i [[slaget ved Melitene]] i [[1100]]. Han utvidet territoriet av det latinske fyrstedømmet ved å erobre land fra bysantinerne. Han tok også kontroll over [[grevskapet Edessa]] da [[Baldwin II av Jerusalem|Baldwin II]] ble tatt til fange etter [[slaget ved Harran]] i [[1104]]. Etter at Baldwin ble satt fri i [[1107]] måtte han kjempe mot Tancred for å ta tilbake kontrollen over grevskapet. Tancred ble til slutt beseiret og dro tilbake til Antiokia. Etter [[Harran (Makedonia)|Harran]] dro Bohemond tilbake til Europa for å rekruttere flere korsfarere og etterlot sin nevø igjen som regent i Antiokia. Tancreds seier over [[Fakhr al-Mulk Radwan|Radwan av Aleppo]] i [[slaget ved Artah]] i [[1105]] gjorde at det latinske fyrstedømmet tok tilbake noe av sitt territorium øst for [[Orontes]].<ref>Smail, s 28</ref> 

Etter kamper mellom Antiokia og [[Shaizar]] i [[1108]], utvekslet de frankiske og muslimske herrene gaver, ifølge [[Usamah ibn Munqidh]]. Tancred fikk en hest i gave fra herskerfamilien til Shaizar. Den kristne lederen beundret den kjekke ungdommen som leverte dyret, en [[kurdere|kurder]] som het Hasanun. Tancred lovet ham at dersom han noen gang tok den unge mannen til fange, skulle han settes fri. Dessverre hadde regenten i Antiokia en grusom side. Da gutten falt i hendene på ham ett år senere, brøt Tancred sitt løfte, fengslet og torturerte ham og stakk ut hans høyre øye.<ref>Smail, s 45</ref>

Tancred i 1108 å holde [[Devolavtalen]] hvor Bohemond svor en lojalitetsed til Alexios, og i flere tiår etterpå forble Antiokia uavhengig av Østromerriket. Han tok kontroll over [[Krak des Chevaliers]] i [[1110]]. Den ble senere en viktig festning i [[grevskapet Tripoli]]. Tancred forble regent i Antiokia i [[Bohemond II av Antiokia|Bohemond II]]s navn frem til han døde i 1112 under en [[tyfoid]]-epidemi. Han giftet seg med [[Cecile av Frankrike]], men døde barnløs.