Redigerer Tørrfisk (avsnitt)

==Fremgangsmåte og bruk==
Fisken blir tilberedt straks den er fanget. Før tørking blir den ''sløyd''; hode og innvoller fjernes og fisken vaskes. Fisken tørkes enten hel til ''stokkfisk'' eller ''rundfisk'', eller den deles i to og ryggbeinet fjernes slik at den bare henger sammen i sporen (haleroten). Denne fisken kalles ''rotskjær'', ''råskjær'' eller ''splittfisk''.

Fisken henges på hjell mens det ennå er snø på bakken, fra februar til mai. Snøen beskytter mot [[insekt]]er og hindrer at det går [[bakterie]]r i tørrfisken. En [[temperatur]] litt over null uten for mye regn er det beste. Om det blir for mye frost, sprenges fibrene i fisken og en får såkalt ''fosfisk''. Denne kan ikke brukes til matlaging. Klimaet i deler av [[Nord-Norge]] er ypperlig for å tørke fisk. 

Fisken henger på hjell i ca. 3 måneder. Den ferdig tørkede fisken ettermodnes så i 2-3 måneder innendørs i et tørt og luftig miljø. Under tørkingen forsvinner ca. 70&nbsp;% av vannet i fisken. Tørrfisken har fortsatt ferskfiskens næringsinnhold, bare mer konsentrert; den er rik på [[proteiner]], [[Vitamin|B-vitaminer]], [[jern]] og [[kalsium]]. 

Etter vraking (kvalitetssortering) blir mesteparten av tørrfisken eksportert til [[Italia]] og [[Kroatia]]. I Norge bruker vi hovedsakelig tørrfisken som snacks eller til produksjon av [[lutefisk]]. Den brukes lite til matlaging. I [[Italia]] derimot, bløtes fisken og den brukes i mange ulike matretter. Der blir den ansett som en delikatesse. En av årsakene til at tørrfisk ikke har blitt brukt til matretter i Norge i senere tid, er sannsynligvis den lange tilberedningstiden. Fisken må vannes ut i minst ei uke i kjølige omgivelser, 5 grader eller kaldere og vannet må skiftes ut hver dag, før den kan brukes i matretter.