Redigerer Syvårskrigen (avsnitt)

==Krigens bakgrunn==
[[Fil:SevenYearsWar.png|miniatyr|Landene som deltok i syvårskrigen, blått for Storbritannia, Preussen og Portugal, grønt for Frankrike, Spania, Østerrike, Russland og Sverige]]
[[Fil:Frederick II of Prussia.jpg|miniatyr|Fredrik II av Preussen]]

Syvårskrigen kan sees som en fortsettelse av [[den østerrikske tronfølgekrig]]. [[Fredrik II av Preussen]] hadde da fått kontroll over den rike provinsen [[Schlesien]]. Keiserinne [[Maria Theresia|Maria Theresia av Østerrike]] hadde undertegnet [[Den andre fredstraktaten i Aachen|traktaten fra Aachen]] som endte krigen, men bare for å kunne bygge opp sine militære styrker igjen, og danne nye allianser. 

Keiserinnen lyktes svært godt med dette, og det politiske Europakartet hadde blitt tegnet opp helt på nytt i løpet av noen få år. De gamle fiendene Frankrike, Østerrike og Russland hadde blitt forent mot Preussen, som hadde Storbritannia som eneste beskytter. Årsaken til at Storbritannia hadde interesser i konflikten var båndet til Hannover, som var arveriket til det styrende britiske fyrstehuset. Britene følte at Hannover ble truet av Frankrike, og hadde dermed felles sak med Preussen. Samtidig foregikk et kolonikappløp mellom Storbritannia og Frankrike som styrket fiendskapet mellom dem. [[Royal Navy|Den britiske flåten]] var den sterkeste i Europa, mens Preussen hadde de sterkeste landstyrkene på kontinentet. Alliansen med Preussen førte også til at britene kunne fokusere sine landstyrker på koloniene, ettersom Preussen i stor grad kunne stå alene på land. 

Den østerrikske hæren hadde blitt modernisert etter prøyssisk modell. Maria Theresa hadde selv stor kunnskap om militære affærer, og hadde presset dette gjennom. På grunn av hennes omsorg for vanlige soldater hadde hun også stor støtte blant styrkene.