Redigerer Systemisk veiledning (avsnitt)

== Kjennetegn ==

I systemisk veiledning vil man være opptatt av å kartlegge kommunikasjon og samhandling mellom personer og organisasjoner og finne ut av hvilken påvirkning de utøver på hverandre. Denne veiledningstilnærmingen bygger blant annet på ideer hentet fra [[Gregory Bateson]] og [[Urie Bronfenbrenner]]. Her blir mennesket beskrevet som en del av et sosialt system og relasjonene mellom personer blir fremhevet som viktige (Skagen 2004:89). I norsk sammenheng har systemisk veiledning blitt preget av refleksjonstradisjonen. (Gjems 1995) De sentrale begrepene i systemteorien slik den forstås i veiledningstradisjonen, er helhet, relasjoner og sirkularitet (Skagen 2004:90).

=== Helhet ===

Begrepet ''helhet'' viser til en forståelse der man tenker seg at alle fenomener i verden henger sammen. Hvis vi ønsker å forstå oss selv og andre mennesker, må vi gå ut fra at det skjer en gjensidig påvirkning. Handlinger og reaksjoner hos noen mennesker kan forstås som respons på handlinger hos andre mennesker. Handlingene til enkeltpersonene vil påvirke alle i organisasjonen (Skagen 2004:90).

=== Relasjon ===

De som deltar i en veiledning vil også alltid inngå i en ''relasjon'' med hverandre. I en organisasjon vil det dessuten kunne være relasjoner mellom veiledere, mellom ledelsen og veiledere og mellom veiledere og veisøkere. Selv om ikke alle deltar disse deltar direkte veiledningen vil disse relasjonene kunne påvirke hvordan veiledningen foregår (jmf. Bronfenbrenner). Det vil også være relasjoner mellom institusjoner og organisasjoner. Når et problem skal løses, er det ikke nok bare å trekke inn de personene som er direkte involvert. Andre relasjoner også kunne være av stor betydning (Skagen 2004:90).

=== Sirkularitet ===
[[Fil:Elevene_-_læreren.jpg‎ ‎| right | thumb | Eksempel på sirkularitet]]
Begrepet ''sirkularitet'' blir brukt for å understreke at det alltid vil være en sammenhengen mellom de forskjellige delene i veiledningens saksforhold. I daglig kommunikasjon vil det for eksempel kunne være et problem at vi i for stor grad tenker over våre handlinger i form av årsak-virkning. Slik tenkning om årsaksforhold bidrar derfor til å belyse et saksforhold på en for enkel måte (Skagen 2004:90).

I systemisk veiledning liker man derfor ikke ”hvorfor-spørsmål” fordi det impliserer at det finnes en bestemt årsak og en virkning. (”Hvorfor gjør du det?). En alternativ sirkulær årsakssammenheng forholder seg i større grad til vårt eget bidrag inn i et samspill. Et viktig poeng hos [[w:Gregory Bateson|Bateson]] er hvordan vi punktuerer et samspill. Når vi punktuerer, ”stopper” vi samspillsprosessen og sier noe om hvordan vi tolker samspillet, og hva som er årsakene til det som skjer mellom samspillspartnere. ”Læreren kjefter fordi elevene bråker” kan, som vi har sett, like gjerne tolkes som ”Elevene bråker fordi læreren kjefter”. Begrepet punktuering innfører ideen om at hendelser og samspill også kan forstås på andre måter. Hvis vi punktuerer samspillet annerledes, kan vi få en annen forståelse av samspillet (Carson og Birkeland 2009: 92-94).