Redigerer Symaskin (avsnitt)

== Historie ==
Symaskinen erstattet for en stor del håndsømmen og effektiviserte tekstilbransjen. I årtusener har mennesker brukt nål og tråd til å sy tøy og [[lær]]stykker til [[klær]], [[sko]], innredning og [[seil]] til båter. Prydsøm eller broderi er en av de eldste måtene å dekorere tekstiler på. Ødelagte eller slitte tekstiler kan repareres ved å stoppe dem. 

Søm har tradisjonelt vært kvinnearbeidet som har foregått i hjemmet, mens skredderhåndverket ble profesjonelt utført av menn. Splittelsen mellom hjemmesøm og industrisøm har holdt seg helt frem til i dag. Symaskinen har overtatt for håndsømmen innenfor begge områder. På midten av [[1700-tallet]] i [[Storbritannia]] skjedde de første eksperimenter med å lage en symaskin. Dette forsøket og senere forsøk var mislykkede, dels på grunn av tekniske problemer og dels på grunn av motstand fra arbeiderne. Først i [[1846]] tok amerikaneren Elias Howe ut patent på en maskin med nål og skyttel, som laget en søm med to tråder. Denne maskinen var basert på W. Hunts forsøk fra ti år tidligere der nålen for første gang hadde øye nær spissen.  Prinsippet brukes fortsatt i dag. En overtråd føres ved hjelp av nålen ned i stoffet og henter opp undertråden som føres av skyttelen i spolehuset. De aller fleste symaskiner er dobbelttrådet.
 
De første maskinene ble drevet med håndkraft, enten med sveiv eller som tråmaskin, mens etter hvert slo de elektriske symaskinene igjennom også for hjemmemarkedet. Motor kunne også settes på eldre maskiner. I [[1851]] tok Isaac Merrit Singer ut patent på en forbedret og mer praktisk utgave av Howes maskin. Det ble grunnlaget for det verdenskjente Singer Manufacturing Company. Fra slutten av [[1860-tallet]] overtok de som markedsledende etter produsenten Wheeler & Wilson. Deres maskiner ble først og fremst brukt i industrien. Også europeiske symaskinprodusenter kom etter hvert på markedet, for eksempel sveitsiske Bernina og svenske [[Husqvarna]]. I siste halvdel av [[1900-tallet]] har også japanske produsenter fått sterke posisjoner. 
[[Fil:NTMT.00649.jpg|miniatyr|Industriell symaskin i merket Rimoldi, i den tidligere tekstilfabrikken [[Salhus Tricotagefabrik]].<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011022813438/symaskin|tittel=Symaskin|besøksdato=2022-01-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>]]
På [[1800-tallet]] var spesielt damemoten avhengig av håndsøm på grunn av klærnes dekorative detaljer som maskinene ikke kunne utføre. Skredderhåndverket beholdt derfor sin posisjon lenge etter at symaskinen hadde slått igjennom. Konfeksjonsindustrien ble i første rekke utviklet gjennom produksjon av enkle arbeidsklær og uniformer. Først på [[1920-tallet]] ble damemoten tilpasset en industriell produksjon gjennom Coco Chanels enkle og funksjonelle stil.  Da var symaskinen allerede vel innarbeidet i de fleste husholdninger. Det var en av de første tekniske innretningene som fikk plass i hjemmet til tross for at det var en dyr investering. En stor del av familienes klær ble sydd i hjemmet. Men mange kvinner tok også på seg oppdrag, enten på privat basis eller gjennom det såkalte «forlagssystemet». En kleshandler kjøpte opp tøy, skar det til og sendte stykkene til en syerske. Syersken satt hjemme i sin egen stue og sydde plaggene ferdig. Mange enslige kvinner kunne dermed tjene til livets opphold takket være symaskinen.

=== Symaskinens far ===
[[Fil:Elias Howe sewing machine.png|Den første patenterte symaskin til Elias Howe|thumb|200px]]
Elias Howe ble født [[9. juli]] [[1819]] i Spencer, [[Massachusetts]] og døde den [[3. oktober]] [[1867]] i [[Brooklyn]], bare 48 år gammel. Han var en amerikansk oppfinner og regnes som symaskinens far. Elias bodde i sin barndom og som tidlig voksen i Massachusetts. Her hadde familien hans et småbruk og Elias måtte bruke mye av sin ungdom til å hjelpe faren sin i mølla. Han fikk kun gå på skole i vintermånedene, og fikk ikke mer utdanning enn den lokale skolen kunne tilby. Da han fylte 16 år, ble han satt i lære hos en lokal tekstilforhandler. I 1837 flyttet han til storbyen for å finne jobb. I [[1841]] ble Elias gift og fikk senere tre barn. Han hadde store problemer med helsa og kona måtte sy tøy for å betale familiens regninger.

Det var ikke mange som var overbevist over ideen hans, han prøvde seg på symaskinen slik som mange andre hadde prøvd før ham. Dette inkluderte Walter Hunt, som hadde jobbet med samme idé før Elias. Da Elias ville realisere denne ideen hadde han mye uhell, blant annet at verkstedet hans brant ned, og da han endelig oppfant den fungerende maskinen [[10. september]] [[1846]] og fikk patent på den, solgte han symaskinene så dyrt at de færreste hadde råd til dem. Lenge slet Elias med dårlig økonomi, da han prøvde å selge maskinen i utlandet, ble han svindlet, og svært få kjøpte symaskinene i Amerika. Kort etter døde hans kone. 

Elias måtte forsvare patentet sitt i [[1854]], fordi da han kom tilbake til USA fra en tur i [[Europa]], fant han ut at Isaac Singer hadde forbedret hans maskin og startet en konkurrerende bedrift. Elias måtte kjempe for å tjene en andel av det Singer tjente. Elias gav mye av det han nå tjente til amerikanske hæren. Under borgerkrigen i USA måtte Elias kjempe i hæren fra [[14. august]] [[1862]] til [[19. juli]] [[1865]]. I [[1865]] stiftet han firmaet Howe Machine Company i Bridgeport, [[Connecticut]]. Hans symaskin vant gullmedalje på Paris-utstillingen i [[1867]]. Både Elias Howe og Isaac Singer døde som mange-millionærer.