Redigerer Syltetøy (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Roll and jam.jpg|thumb|Syltetøy på [[kavring]].]]
Sylting har vært kjent som konserveringsmetode i lang tid. Den greske teknikken med å ta vare på [[kvede]]r ved å koke de i [[honning]] er beskrevet i den eneste kjente romerske [[kokebok]]en, fra rundt [[400]], skrevet av [[Apicius]]. Senere ble skikken med å sylte med sukker fra [[sukkerrør]] innført fra [[Karibia]] til [[Europa]].

I Norge har man lange tradisjoner for å lage syltetøy. Frukt og bær ble høstet etterhvert som de modnet og kokt opp sammen med vann og sukker til rett konsistens. Sorter som ikke inneholdt nok naturlig stivelse ([[pektin]]) ble gjerne tilsatt gelatin, eller blandet med andre sorter.  Deretter ble syltetøyet helt på rene og nykokte (varmesteriliserte) sylteglass ([[Norgesglass]]). Glasslokket i seg selv var [[diffusjon]]stett med gummipakning. 

Før Norgesglassets tid ble det ofte brukte [[Krukke (oppbevaringskar)|syltetøykrukker]] av keramikk. For å hindre luftkontakt som ville forringe smaken, ble det gjerne helt over et lag smeltet [[Syltevoks|parafinvoks]] som størknet til et lufttett lokk direkte på syltetøyet. 

I dag prioriterer folk tiden sin annerledes, og høster ikke frukt og bær i samme målestokk som tidligere. Prisen på sukker i forhold til pris på [[Fabrikk|fabrikkprodusert]] syltetøy kan også være en forklaring på at hjemmelaget syltetøy er sjeldnere nå enn tidligere. 

Bruk av [[fryseboks]] har også endret på måten en bruker frukt og bær på.  [[Frysetøy]] er bær som røres med sukker og eventuelt stivelse og fryses. Frysetøyet er ikke kokt og bevarer mer av bæras næring og friske smak.