Redigerer Sykepenger (Norge) (avsnitt)

==Arbeidstakere==
Arbeidstakere har rett til sykepenger fra første sykdomsdag. Fram til 16. sykdomsdag har [[arbeidsgiver]] plikt til å betale sykepenger som tilsvarer beløpet som arbeidstakeren ville hatt som lønn i det samme tidsrommet. Sykepenger i Norge skal kompensere bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer av folketrygden som er midlertidig arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-020.html#8-1 Folketrygdloven § 8-1]</ref>

Fra 17. sykdomsdag til 48/50 uker etter oppstått sykdom eller skade betales sykepengene av [[folketrygden]]. Sykepengene utgjør 100 prosent av grunnlønn opptil 6 [[Grunnbeløpet i folketrygden|G]]. De fleste offentlige arbeidsgivere og større firmaer betaler arbeidstakeren full lønn og får refundert sykepengene opptil 6 G (2024: 744&nbsp;168 kr) fra folketrygden.

Retten til sykepenger er betinget av at personen er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som kommer av egen sykdom eller skade. Det er et krav at vedkommende har vært i jobb i mer en fire uker. H*n må videre tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten. Minstekravet her er at inntekten overstiger en halv G. (Denne inntektsgrensen foreligger ikke i arbeidsgiverperioden).

Etter 50 ukers sykdom kunne pasienten tidligere få [[attføringspenger]], [[rehabiliteringspenger]], eller varig [[uførepensjon]] eller tidsbegrenset uførestønad. 1. mars 2010 ble ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av [[arbeidsavklaringspenger]]. Vanligvis kreves legeerklæring, eventuelt spesialisterklæring før ytelsen innvilges.

Siden 2006 har [[kiropraktor]]er og [[Manuellterapi|manuellterapeuter]] fått rett til å sykemelde de første 8 ukene. Denne retten er siden utvidet til 12 uker.