Redigerer Sykehus (avsnitt)

== Norske sykehus ==
I Norge var det i eldre tider kirken som tok seg av fattige og syke. Mat og husly ble gitt i bygninger kalt ''spitall'', som er et ord avledet fra det latinske begrepet ''hospitale''.<ref name="Sunmann (1988)"/> Ved [[reformasjonen i Norge|reformasjonen]] tok blant annet skolene over driften av hospitalene, som var delt inn som [[fattighus]], hus for [[spedalskhet|spedalske]], og datidens sykestuer og egentlige sykehus. Den moderne utviklingen av sykehusvesenet begynte imidlertid først et stykke utpå 1700-tallet.<ref name="Sunmann (1988)"/>

I Norge eier staten alle offentlige sykehus, gjennom ett av fire [[Regionalt helseforetak|regionale helseforetak]]. I det offentlige helsevesenet skilte man tidligere mellom regionssykehus og sentralsykehus, men disse begrepene gikk ut av bruk i 2002. Lokalsykehus betegner sykehus som gir grunnleggende tjenester til befolkningen i et avgrenset område.

[[Oslo universitetssykehus]] (OUS) er Norges og Europas største sykehus. Alle norske regionsykehus er [[universitetssykehus]]. Noen, eksempelvis [[Rikshospitalet]] (OUS), [[Det norske radiumhospital|Radiumhospitalet]] (OUS) og [[Haukeland Universitetssykehus]], har nasjonale funksjoner. I tillegg finnes en rekke private sykehus, som også i utstrakt grad har avtaler med de regionale helseforetak om refusjoner for medisinsk behandling. Ordningen «fritt sykehusvalg» gjør at pasienter i dag fritt kan velge å la seg undersøke og behandle ved ethvert lokalsykehus eller privat sykehus med avtale.