Redigerer Syd Barrett (avsnitt)

==Bakgrunn==
Roger Keith («Syd») Barrett ble født 6. januar 1946 i [[Cambridge]], [[England]], [[Storbritannia]]. Tilnavnet Syd fikk han i tenårene etter jazztrommeslageren Sid Barrett som spilte på en pub i nærheten. Selv likte han ikke tilnavnet og brukte det sjelden. Foreldrene var Winifried (født Flack) og Arthur Max Barrett, og Syd var det fjerde av deres fem barn. Syd Barrett hadde et livlig og tiltrekkende vesen. Faren Arthur var medlem av Cambridge Philharmonic Society og Syd arvet trolig farens kunstneriske talent og interesse for musikk. Faren døde 52 år gammel mens Syd var i tenårene. Syd begynte på Morley Memorial Junior School der Mary Waters, mor til [[Roger Waters]], var lærer og krigsenke som oppdro to sønner alene. Syd Barrett anstrengte seg ikke på skolen og brydde seg stort sett bare om kunstfagene. [[Storm Thorgerson]], som senere designet Pink Floyds kjente plateomslag, gikk på Cambridge High School et klassetrinn over Syd Barrett.<ref name="Anderson" />
[[File:The Beatles i Hötorgscity 1963.jpg|thumb|[[The Beatles]] (foto 1963) var en flere samtidige inspirasjoner for Barrett i tenårene]]
Han fikk tidlig i tenårene interesse for musikk og foreldrene kjøpte en gitar da han var 14 år. Sammen med venner lyttet han til plater med [[The Shadows]] og [[Buddy Holly]] og forsøkte å spille med på gitar. Han ble kjent med [[David Gilmour]] som bodde like ved og de øvde på gitar sammen. Gilmour var en teknisk mye dyktigere gitarist enn Barrett. Barrett likte blant andre jazztrompetisten [[Miles Davis]], som få av hans samtidige hadde hørt om, og var betatt av «[[Love Me Do]]» med det ferske bandet [[The Beatles]]. Syd Barrett hadde hørt den da ukjente amerikanske sangeren «Bob Die Lon» og lett forgjeves i de lokale platebutikkene etter det som Barrett senere fikk vite var [[Bob Dylan]]. I 1963 var Barrett på konsert med Dylan under Dylans første turne i Storbritannia. Barrett hadde hørt om det nye [[Rhythm and blues|rythm & blues]]-bandet [[Rolling Stones]] var på konsert i 1963 da bandet opptrådte i et lite lokale i en småby i [[Cambridgeshire]]. Barrett kom der i prat med [[Mick Jagger]] og [[Bill Wyman]]. [[Bob Klose]] gikk på samme high school som Barrett.<ref name="Anderson" />

Roger Waters, Geoff Mott og Clive Welham dannet det uhøytidelige bandet «Geoff Mott & The Mottoes» da de var 18-19 år gamle. Den litt yngre Syd Barret sluttet seg til bandet som spilte musikk av blant andre Buddy Holly og [[Eddie Cochran]].<ref name="Anderson" />

[[Roger Waters]] og Syd Barrett gikk begge på Cambridge High School for gutter ([[David Gilmour]] gikk også der). Etter Cambridge begynte den ekstentriske og lovende kunststudenten Barrett i 1964 på Camberwell School of Art i London, et populært sted for vordende popstjerner på 1960-tallet. Barrett drev litt med oljemaleri før han ble mer opptatt av å spille musikk. Gilmour var i London på den tiden og hjalp Barrett med gitarspillingen. Waters reiste til London og begynte på Regent Street Polytechnic School (senere del av [[University of Westminster]]) for å studere arkitektur. Der møtte Waters [[Nick Mason]] og [[Richard Wright (musiker)|Richard Wright]]. Wright var allerede en allsidig musiker på blant annet piano, harmonium, [[cembalo]] og [[cello]]. Waters, Mason og Wright etablerte bandet Sigma 6 som ikke fikk platekontrakt.{{Sfn|Marcussen|1988|s=95}}<ref name="Blokhus" /><ref name="Anderson" /> Waters spilte [[gitar]] og Mason på [[tromme]]r, og [[Richard Wright (musiker)|Richard Wright]] som til å begynne spilte stort sett blåseinstrumenter. Clive Metcalfe, Keith Noble og Juliette Gale (som senere ble gift med Richard Wright) ble med i bandet kort tid etter.<ref name="Anderson" /> Metcalfe spilte [[bassgitar]] og Keith Noble og Juliette Gale sang. Syd Barrett og [[Bob Klose]] erstattet Metcalfe, Noble og Gale. Barrett og Klose hadde gått på skolen sammen og begge kom til London sommeren 1964. Klose var en lovende jazzgitarist i Cambridge-bandet Blues Anonymous og ble på den tiden regnet som den beste musikeren. Waters bodde i Stanhope Gardens ved [[Highgate]], der Mason og Wright hadde bodd tidligere (fra 1963). Mason flyttet i 1964 midlertidig hjem til foreldrene og Wright hadde giftet seg med Juliette Gale. Bob Klose, Barrett og Dave Gilbert flyttet i 1964 inn, og Waters og Barrett delte rom.<ref name="Anderson" />

Klose, Waters og Barrett dannet et lite band og ble oppmuntret av husverten Mike Leonard. Bandet kalte seg blant annet «Leonard's Lodgers». Wright (på piano) sluttet seg til etter noen måneder og senere fikk de inn den militære flyteknikeren Chris Dennis (en bekjent fra Cambridge) som vokalist. Barrett hadde et par plater med bluesmusikerne [[Pink Anderson]] og [[Floyd Council]] fra [[Georgia]], USA, og laget av dette bandenamnet «Pink Floyd» som de malte på hjulebuen på en [[Bedford (bilmerke)|Bedford]] kassebil kjøpt med studielån.<ref name="Anderson" /> Kassebilen brukte de på turne på 1960-tallet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Cane used to beat Pink Floyd's Roger Waters features as exhibit|url=https://www.bbc.com/news/uk-england-cambridgeshire-39003687|avis=BBC News|dato=2017-02-17|besøksdato=2022-03-27|språk=en-GB}}</ref> Bandet hadde i 1964 noen opptredener i studentforeninger og klubber i London. Chris Dennis ble utstasjonert i Midtøsten i januar 1965. I 1964-1965 var bandet bare en hobby for Waters, Mason, Wright og Klose som ville fullføre studiene mens Barrett var opptatt av malerkunst. Kunstlæreren mente at Barrett hadde et betydelig talent, mens Barrett etterhvert ble mer opptatt av musikk.<ref name="Anderson" />

Sommeren 1965 var Barrett og Gilmour i [[St. Tropez]] på den franske rivieraen og ble kortvarig anholdt og forhørt av politiet da de forsøkte å tjene penger som gatemusikanter. Barrett begynte å røyke [[marihuana]] i tenårene og prøvde [[LSD]] første gang 19 år gammel (og heroin da han var 20 år). LSD var Barrets foretrukne narotika. Barretts andre studieår på Camberwell fortsatt bandet omtrent som før og var usikre på navnevalget: Det kalte seg av og til «The Pink Floyd Sound» og i november ved et privat arrangement hjemme i Cambridge (i anledning at [[Storm Thorgerson]]s kjæreste Libby fylte 21 år) kalte de seg «The T-Set». David Gilmours band [[Jokers Wild]] og den unge, nokså ukjente [[Paul Simon]] opptrådte også, til dels sammen med Gilmour. Arrangementet ble en kulturkollisjon mellom Libbys foreldre, som hadde betalte for tilstelningen og stilte i [[selskapskjole]] og dress, og hippieaktige studenter som spilte høy musikk. Libbys far tilbød Thorgerson en sjekk for å holde seg unna datteren.<ref name="Anderson" /><ref name="Mason">Mason, Nick (2004): ''Inside Out: A Personal History of Pink Floyd''. Weidenfeld & Nicolson Illustrated.</ref>

Sent i 1965 holdt bandet seg til navnet «Pink Floyd» og Barretts eksperimentelle ideer begynte å påvirke musikken. Bandet gikk på denne tiden fra primært å spille coverversjoner av rythm & blues til å spille mer av sin egen særpregede musikk.<ref name="Anderson" />