Redigerer Sverdrup (avsnitt)

==Navn og stamfar==
Stedsnavnet ble skrevet ''Schwerderup'' i 1463 og ''Swerubt'' i 1587. Det kommer av mannsnavnet Sver (Sverre) og -drup, samme ord som -torp (svensk) og tilsvarer til en viss grad -rød/rud (norsk og sørsvensk) og betyr rydning/utflytterbebyggelse. Stedsnavnet har altså ingen sammenheng med ordet sverd.

Som slekten Sverdrups eldste kjente stamfar regnes Peder Michelsen, kongens fogd i [[Idd]] og [[Marker]] ved [[Halden]] i [[1624]]. Hans barn tok slektsnavnet Sverdrup. Fogd Peder var oldefar til den yngre stamfar, Peter Jacob Sverdrup.

Den delen av slekten Sverdrup som er mest kjent starter med [[Peter Jacob Sverdrup]] på Laugen i Nærøy (født i [[Hærø]], [[1728]]&ndash;[[1795|95]]), sønn av [[Jørgen Andersen Sverdrup]] og Margrethe Pedersdatter [[Angell]]. Han er den yngre stamfar for de nåværende Sverdrup`er. Han var utdannet [[jurist]] og kom i 1748 til [[Nærøy]] i [[Namdalen]], – opprinnelig med en juridisk løpebane i sikte. Da han i 1752 inngikk ekteskap med den meget velstående Else Marie Meyer, kom han i besittelse av betydelige jordegods, som han siden utvidet med gårder, og sogar flere kirker. I 1763 kjøpte han Laugen, hvor han siden hadde sin herskapelige bopel, og da styrte sine jordgods som var de største nordenfjells. Han giftet seg 2. gang i 1761 med Hilleborg Margrethe Schultz, datter av den formuende godseier Jacob Schultz i [[Romsdal]]en. Som et eksempel på rikdommen etter Peter Jacob Sverdrup, ble det i skiftet etter hans død registrert sølvtøy for 640 [[riksdaler]].