Redigerer Svenner fyr (avsnitt)

== Historikk ==
Historien på Svenner er langt eldre enn fyret. Helt fra [[middelalderen]] har Svenner vært en viktig uthavn for fiskere og andre sjøfarende, og da seilskutefarten økte måtte leia sikres med sjømerker. Det ble montert fortøyningsringer, og på fjellet ble det reist et dagmerke. I 1794 ble det etablert en losstasjon på Svenner. En av losene som var stasjonert her het Anders Jacob Johansen fra Ula i Vestfold, bedre kjent som [[Ulabrand]].

Allerede i 1803 ble det tatt til orde for et fyr på Svenner, men nærheten til Færder gjorte at forslaget ble avvist av de danske myndighetene. Forslaget om et fyr på Svenner kom opp igjen i 1867, men daværende fyrdirektør [[Carl Fredrik Diriks]] avviste ideen. [[Stortinget]] bevilget allikevel penger til etablering av et fyr, stikk i strid med anbefalinga fra fyrdirektoratet.

Lyset i det nye fyrtårnet på Svenner ble tent 22. oktober 1874, og tårnet var bygget av stein hugget av fanger på Akershus festning. Det ble også etablert et bolighus, også dette med stein fra slaveriet på Akershus festning. I 1900 ble steintårnet på Svenner erstattet av det nåværende støpejernstårnet, og det ble reist et bolighus til. Stasjonen fikk også tåkesignal som bestod av en kanon som fyrte av skudd hvert tiende minutt. Kanonen ble erstattet av en mer moderne [[tåkelur]] – et diafonanlegg – i 1931. Diafonanlegget var i bruk fram til 1986, og etter dette har det ikke vært diafon på Svenner.

Under fyrets periode som bemannet anlegg var Svenner hjem for flere familier, som livnærte seg med jordbruk, husdyrhold, jakt og fiske. I 1963 ble fyret modernisert med elektrisitet og et eget maskinhus i tilknytning til fyrtårnet. Fyret ble da endret til tørnstasjon, som gjorde at den faste bosettinga på øygruppa opphørte. Fyret ble fredet i 1997, og anlegget ble helt avbemannet i 2002.