Redigerer
Sveitsergarden
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Fra [[1400-tallet|1400-]] til [[1800-tallet]] var det flere leiesoldater fra Sveits, på tysk opprinnelig kalt ''Reisläufer'', i tjeneste som [[drabant]]er, [[livvakt]]er og [[soldat]]er for ulike [[Europa|europeiske]] [[fyrste]]hus og andre makter som kunne betale. De var i likhet med de tyske [[landsknekt]]ene kjent for sitt mot, sin lojalitet, disiplin og stridsdyktighet, samt for sine ekstravagante drakter av fargerike stoffer. Slike tropper av sveitsiske soldater ble flere steder kalt ''Sveitsergarden''. Den mest kjente av disse er Sveitsergarden i Vatikanet som ankom som leiesoldater til Roma [[22. januar]] [[1506]]. Den pavelige sveitsergardens mest kjente slag kom i [[1527]], ved invasjonen og [[Plyndringen av Roma 1527|plyndringen av Roma]]. Omtrent hele Sveitsergarden ble massakrert på trappen til [[Peterskirken]]. Av 189 vakter overlevde bare 42, men deres mot sikret at [[Klemens VII|Pave Klement VII]] unnslapp ned ''passeto'', en indre korridor i muren som går fra Vatikanet til [[Castel Sant'Angelo]]. En populær myte sier at de tradisjonelle, gule, blå og røde uniformene som Sveitsergarden bærer, ble utformet av kunstneren [[Michelangelo]]. Men sannheten er at disse uniformene ble designet i [[1905]] av en kommandant i Sveitsergarden. Den myke [[barett]]en, det vil si alpelua, [[vams]]en og [[pludderbukse|bukser med slisser og i sterke farger]] etterlikner imidlertid [[landsknekt]]enes klesmote tidlig på 1500-tallet. I [[1988]] ble Sveitsergardens nye kommandant Alois Estermann og hans kone funnet myrdet i leiligheten sin. Estermann hadde bare ti timer tidligere blitt utnevnt til den 31. kommandant i Sveitsergarden. Mannen som drepte dem, og senere seg selv, var en misfornøyd ung [[visekorporal]] som følte seg forbigått i forbindelse med en medaljeutdeling. I [[1981]] forsøkte Estermann forgjeves å beskytte pave [[Johannes Paul II]] fra mordforsøket til [[Mehmet Alì Agça]]. Da skuddet kom, hoppet Estermann inn i pavens kjøretøy for å beskytte paven, men rakk det ikke tidsnok.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon