Redigerer Svein Estridsson (avsnitt)

== Strid med Norge ==
Kong Magnus Olavsson gjorde Svein til jarl av Danmark, og Svein blir i år [[1042]] med kong Magnus på hærtog mot venderne sør i [[Østersjøen]]. De jevner med jorda den beryktede [[Jomsborg]] på øya [[Wolin]] ved munningen av [[Oder]]. Kong Magnus erobret borgen, og mye av folket i [[Vendland]] ga seg under den norske kongen. Året etter utkjempet kong Magnus det berømte [[Slaget ved Lyrskogshede|slaget på Lyrskoghede]] og satte med det en stopper for vendernes herjinger mot vest og nord.

Etter at Sveins lojalitet mot Magnus opphører lar han seg velge til Danmarks konge ved tinget i [[Viborg]]. Kong Magnus kom da fra Norge og drev opprøreren fra landet og på flukt til [[Sverige]] hvor Svein gjorde stadige forsøk på å ta Danmark. Krigen raste i flere år inntil [[Harald Hardråde]] kom tilbake fra Konstantinopel, rik på gull, og en farlig motstander.

Harald Hardråde allierte seg i Sverige med Svein Estridsson og sammen herjet de rundt i Danmark inntil kong Magnus tilbød sin onkel halv riket mot fred. Harald får det som han vil og overlater Svein til seg selv som da blir isolert. Han går på et tungt nederlag til sjøs, men Magnus forfølger ham over [[Sjælland]]. Ulykken skjer da Magnus rider omkull og blir dødelig såret.

På sitt dødsleie i [[1047]] ble det sagt at Magnus hadde erklært at Svein skulle arve Danmark. På landstinget ble både kong [[Harald Hardråde]] av Norge og Svein kåret til Danmarks konger. Kong Harald Hardråde var derimot meget misfornøyd med ordningen og gjorde hærtokt mot Danmark og herjet blant annet [[Hedeby]] som blir ødelagt ved brann. Svend Estridsson flykter derimot aldri mer fra Danmark.

Våren [[1062]] ble [[slaget ved Niså]] utkjempet, ved elven Nissans munning i nærheten av [[Halmstad (Sverige)|Halmstad]] i Sverige. Svein hadde klart å mønstre en flåte på 300 skip, dobbelt så mange som Harald Hardrådes flåte. Overlegenheten i styrke hjalp likevel ikke – den danske opprøreren var ikke av samme klasse og støpning som den slu og harde norske krigerkongen. Ifølge [[Snorre Sturlason]] gikk Harald Hardråde av seieren, og han trodde at Svein var blant de falne, men denne hadde klart å ta seg i land og ble tatt hånd om av en bonde ved navn Karl. Svein som ikke ble gjenkjent ble budt på mat og da de satt til bords talte han om at danskene hadde tapt kampen til sjøs. Da sa bondens hustru: «Ille har vi stelt oss til med kongen vår, han er både halt og feig!» Svein svarte da: «Feig er han ikke, men han er ikke seierrik».

Historien om bonden er nok en fiktiv dramatisering av Snorre, men har en interessant detalj: bondekvinnens påstand om at kongen er ''halt''.

Først i [[1064]] sluttet de stridende fred ved at kong Harald oppga sine krav på Danmark. Harald Hardråde vender seg deretter mot England, men dør i [[slaget ved Stamford Bridge]] i [[1066]].

Etter Haralds død mente Svein at forliket mellom Danmark og Norge var brutt, og sendte ut en hær mot Haralds sønner, [[Magnus II Haraldsson|Magnus]] og [[Olav Kyrre]]. Nordmennene ønsket imidlertid forlik, og det ble satt fortsatt fred mellom rikene.<ref>Snorre: ''[[Harald Hardrådes saga]]'', kap. 101</ref> Olav Kyrre ble dessuten gift med Sveins datter [[Ingerid Svendsdatter|Ingerid]].<ref>Snorre: ''[[Olav Kyrres saga]]'', kap. 5</ref>