Redigerer Svartrygget sjakal (avsnitt)

== Beskrivelse ==
På [[swahili]] kalles den «''bwegha''». Svartryggsjakalen blir av og til også kalt ''sølvrygget sjakal'' eller ''sølvryggsjakal'', noe som tilskriver seg fargen på ryggen. Den har en karakteristisk sort sadel (som av og til kan ha større eller mindre innslag av sølvgrå behåring) over ryggen. Pelsfargen som sådan er rødbrun-brun, mot noe lysere (blekere) farge i buken, innsiden av lårene og nederst på bena, foran på brystet, halsen og på undersiden av underkjeven.

Kroppen er langstrakt og ekstremitetene lange og slanke. Halen har kraftig busket behåring som blir mørkere utover mot haletippen, som er helt sort. Hodet er relativ lite og triangulært i formen. Den har et langstrakt, smalt ([[rødrev]]elignende) snuteparti (smalere og lenger enn hos [[stripesjakal]]en og [[gullsjakal]]en). Øynene er skråstilte og den har store stående ører.

Lengden er ca. 70–100 cm (eksklusiv hale) og skulderhøyden ca. 28–40 cm hos voksne individer. Vekten ligger på ca. 5–12 kg. Tispene (i snitt ca. 7,7 kg) blir gjerne noe mindre enn hannene (i snitt ca. 8,4 kg), men kjønnspreget er ikke utpreget. Som hovedregel varierer denne sjakalen i størrelse fra område til område. Det er kjent at den sørafrikanske underarten i snitt har noe lengre skalle (som er nærmest pæreformet) en den østafrikanske.

I vill tilstand kan svartryggsjakalen leve til den blir 10–12 år gammel, men det er mer typisk at den blir omkring 7 år.

=== Anubis-teorien ===
Svartryggsjakalen er utvilsomt den mest karakteristiske av sjakalene. Den er slankere bygget og har store karakteristiske stående ører. Til tross for at det aldri er funnet bevis for svartryggsjakal nord for det sørlige [[Etiopia]], må det være denne sjakalen de gamle egypterne har brukt som forbilde for dødsguden [[Anubis]]. De andre passer nemlig ikke like godt inn i det bildet som ble tegnet av dødsguden. Med tanke på svartryggsjakalens manglende utbredelse  til egyptiske områder er det allikevel tvilsomt om sjakalen kan være opphavet til Anubis. Det eneste logiske alternativet er trolig en type [[urhund]] alá [[tesem]], selv om de fleste [[egyptologi|egyptologer]] ser ut til å mene at det er en sjakal som har vært modell.

=== Underartene ===
Hele seks [[underart]]er av svartryggsjakalen har blitt beskrevet (''Allen''<ref>Allen, G. M. [[1939]]. «A checklist of African Mammals». Special publication. Bull. Mus. Comp. Zool., 83. Cambridge, Mass.</ref>, [[1939]]), men i dag anerkjennes kun to. I [[1977]] anerkjente ''Coetzee''<ref>Coetzee, C.G. [[1977]]. Order Carnivora. Part 8. In: J. Meester and H.W. Setzer (eds). «The mammals of Africa: an identification manual». pp: 1-42. Smithsonian Institution Press, Washington, DC, USA.</ref> fem underarter, mens ''Meester''<ref>Meester, J. A. J., I. L. Rautenback, N. J. Dippenaar, and C. M. Baker. [[1986]]. «Classification of southern African mammals». Transvaal Museum Monograph 5:1–359.</ref> i [[1986]] klassifiserte alle som samme underart, selv om han nevnte to andre underarter i den østlige regionen. I [[1997]] klassifiserte imidlertid ''Kingdon''<ref>Kingdon, J. [[1997]]. «The Kingdon field guide to African mammals». Academic Press, San Diego, California.</ref> svartryggsjakalen i to distinkte underarter, en i det sørlige Afrika og en i de østlige delene av Afrika. Han nevnte de tre andre som [[Genetisk variasjon|varianter]] innenfor disse. Et av argumentene for de to underartene var lengdeforskjellen på skallen. Den sørafrikanske underarten er dessuten i snitt noe større enn den østafrikanske.