Redigerer Svangsgangen (avsnitt)

== Ulike gatetyper og betegnelser ==
En del av de eldre gatenavnene i Drammen ender på «-gangen». Tidligere fantes det over 50 slike gater i Drammen, men i nyere tid har de fleste forsvunnet. 

Helt frem til 1800-tallet lå nesten alle norske byer ved kysten, med unntak av gruvebyene Røros og Kongsberg. I [[Magnus Lagabøtes bylov|Magnus Lagabøters bylov]] fra 1276 fortelles hvilke typer veier det skulle være i en by. Parallelt med kystlinjen skulle det være «Langgater» eller «Stræti» som skulle ha en minimumsbredde på 12 alen (5,69 m). På tvers av disse ble to typer gateløp benyttet, ««[[allmenning]]»» som skulle ha en bredde på minst 8 [[alen]] (det vil si 3,79 meter), og «[[Veit|veiter]]» som ikke skulle være smalere enn 3 alen (det vil si 1,42 meter). «Veitene» har forskjellige betegnelser i de forskjellige byer; i Trondhjem og på Røros beholdes betegnelsen «[[Veit|veiter]]» (se [[Liste over veiter i Trondheim|''Liste over veiter i Trondheim'']]); i Bergen, Stavanger og Haugesund kalles de «smau» – eksempler på dette er ''Kjellersmauet'' og ''Dynnersmauet'' i Bergen. I Drammen kalles slike gater for «gang(en)».<ref>{{Kilde www|url=https://rundtdrammen.no/branngangene-i-drammen/|tittel=Branngangene i Drammen|besøksdato=2023-02-18|dato=2019-06-24|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Rundt om Drammen}}</ref>