Redigerer Sultplanen (avsnitt)

== Planen ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J02034, Herbert Backe.jpg|miniatyr|[[Herbert Backe]], mannen bak sultplanen {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-J02034 / CC-BY-SA 3.0}}]]

Mannen bak sultplanen var  [[Herbert Backe]].{{sfn|Tooze|2006|pp=476–485, 538–549}} Sammen med andre, blant de leder for SS, [[Heinrich Himmler]], ledet Backe en gruppe tyske politikere som ville sikre Tysklands matforsyninger. Sultplanen kan ha blitt vedtatt omtrent så snart som [[Adolf Hitler]] uttrykte sin hensikt om å invadere Sovjetunionen i desember 1940. Den 2. mai 1941 var planleggingen langt fremskredet, og var klar for diskusjon mellom de sentrale ministeriene og [[Oberkommando der Wehrmacht]]s (OKW) økonomiske kontor, ledet av general [[Georg Thomas]]. Manglende sovjetisk kapasitet for jernbanetransport, dårlige veier og mangel på drivstoff, betød at Wehrmacht selv måtte sørge for mat ved å skaffe det lokalt i områdene de erobret i den vestlige delen av Sovjetunionen.{{sfn|Tooze|2006|pp=476–485, 538–549}} Et møte den 2. mai 1941 mellom sekretariatene ansvarlig for planlegging av logistikk for invasjonen av Sovjetunionen, så vel som andre høytstående tyske politikere, ledende statstjenestemenn og offiserer inkluderte i sin konklusjon:

{{sitat|1.) Krigen kan bare fortsettes om hele Wehrmacht får sin mat fra Russland i krigens tredje år.<br>
2.) Hvis vi tar hva vi trenger fra landet, er det ingen tvil om at titalls millioner mennesker vil dø av hungersnød.<ref>Nbg. Doc. 2718–PS, tysk: Aktennotiz über Ergebnis der heutigen Besprechung mit den Staatssekretären über Barbarossa, 2. mai 1941, trykt i Det internasjonale militærtribunalet, ed., tysk: ''Der Prozess gegen die Hauptkriegsverbrecher vor dem Internationalen Militärgerichtshof, Nürnberg, 14. november 1945–1. oktober 1946'', vol. 31. tysk: Sekretariat des Gerichtshofs, Nuremberg 1948, s. 84.</ref>}}

Referatene fra møtet viser tysk planlegging for okkupasjonen av Sovjetunionen. De viser en bevisst avgjørelse om liv og død for store deler av den lokale befolkningen som en logisk, uunngåelig utvikling.<ref> Christopher Browning: ''The Origins of the Final Solution.  The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939 – March 1942''. Med bidrag av Jürgen Matthäus. Lincoln, University of Nebraska Press og Jerusalem, Yad Vashem 2004, {{ISBN|0-8032-1327-1}}, s. 235</ref> Tre uker senere, den 23. mai 1941, ble økonomiske retningslinjer for den forestående invasjonen lagt frem av Hans-Joachim Rieckes jordbruksseksjon av den økonomiske staben for østfronten, som hadde direkte ansvar for økonomisk og landbruksmessig utbytting av de forestående okkuperte sovjetiske områdene:

{{sitat|Mange titalls millioner mennesker i dette landet vil bli overflødige og vil dø eller må emigrere til Sibir. Forsøk på å redde befolkningen fra døden gjennom hungersnød ved overskuddslagre fra svartjordområdet […] hindrer Tysklands mulighet for å holde ut inntil krigens slutt.
<ref group="note">Many tens of millions of people in this country will become superfluous and will die or must emigrate to Siberia. Attempts to rescue the population there from death through starvation by obtaining surpluses from the black earth zone […] prevent the possibility of Germany holding out till the end of the war.</ref><ref>Alex J. Kay: ''Exploitation, Resettlement, Mass Murder: Political and Economic Planning for German Occupation Policy in the Soviet Union, 1940–1941''. (Studies on War and Genocide, vol. 10) Berghahn Books, New York, Oxford 2006, s. 134.</ref>}}

Det antatte overskuddet av matkorn i [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk]] var sentralt i visjonen om et «selvforsynt» Tyskland. Hitler hadde selv slått fast at Tyskland trengte «Ukraina, så ingen igjen kan sulte oss ut som under den siste krigen».<ref>{{cite journal|last1=Gerhard|first1=Gesine|title=Food and Genocide: Nazi Agrarian Politics in the Occupied Territories of the Soviet Union|journal=Contemporary European History|year=2009|volume=18|issue=1|pages=45–65|doi=10.1017/S0960777308004827|url=http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=3042004|access-date=7. juni 2015}}</ref> Ukraina produserte ikke nok matkorn til å kunne løse Tysklands problem.{{sfn|Tooze|2006|p=476–485 og 538–549}} Å fjerne landbruksoverskuddet i Ukraina for å fø Tyskland krevde følgende tiltak:

# utryddelsen av hva det tyske regimet anse som overflødig befolkning (jøder, og befolkningen i store ukrainske byer som [[Kiev]], som ikke mottok noen forsyninger;<ref>Om Kiev, se Karel C. Berkhoff: ''Harvest of Despair: Life and Death in Ukraine under Nazi Rule''. Harvard University Press, Cambridge 2004, pp. 164–186.</ref>
# ekstrem reduksjon av rasjoner for ukrainere i gjenstående byer; og 
# reduksjon av mat konsumert av bondebefolkningen.{{sfn|Tooze|2006|pp=476–485, 538–549}}

Under diskusjonen av planen, bemerket Backe at Sovjet hadde en «overskuddsbefolkning» på mellom 20 og 30 millioner. Hvis den delen av befolkningen ble avskåret fra mat, kunne maten brukes for det invaderende Wehrmacht og den tyske befolkningen. Industrialisering hadde ført til en bybefolkning på mange millioner i Sovjetunionen. Store lidelser blant den sovjetiske befolkningen ble ansett som sannsynlig, med titalls millioner døde i det første året av den tyske okkupasjonen. Nøye planlagt utsulting skulle være en del av den tyske invasjonen, og de tyske planleggerne trodde at angrepet på Sovjetunionen ikke kunne lykkes uten.<ref>Kay, ''Exploitation, Resettlement, Mass Murder'', s. 133–139</ref>{{sfn|Tooze|2006|pp=476–485, 538–549}}<ref>Hobson 2015, s. 449</ref> Ifølge Gesine Gerhard, så tyske landbrukseksperter sultplanen som en løsning på den europeiske matkrisen og en metode for å utrydde den «uønskede» sovjetbefolkningen.<ref>{{cite journal|last1=Gerhard|first1=Gesine|title=Food and Genocide: Nazi Agrarian Politics in the Occupied Territories of the Soviet Union|journal=Contemporary European History |year=2009 |volume=18 |issue=1 |pages=45–65 |doi=10.1017/S0960777308004827 |url=http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=3042004 |access-date=7. juni 2015}}</ref>{{rp|46}}