Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

== Geologi og malmressurser ==
[[Fil:Venus symbol.svg|thumb|80px|[[Alkymi]]ens symbol for kobber]]
[[Fil:Schlaegel und eisen-sign of mining.png|thumb|80px|Symbolet for gruve-<br />drift. Dette og symbolet over inngikk i gruve-<br />selskapets emblem.]]

Gruvevirksomheten har utnyttet ''[[erts]]'' i et såkalt ''ertsdistrikt'', kalt «Sulitjelma ertsdistrikt», med et areal på rundt 100&nbsp;km². Det er kjent 25 ertsforekomster, med en total [[sulfid]]masse på 35 millioner tonn. ''Ertskroppene'' er ''tabulære'' (lagdelte) og ''elongerte'' (langstrakte). Den største er 1200 meter lang og 300 meter bred. Tykkelsen (''mektigheten'') er sjelden mer enn 5 meter, gjennomsnittlig mektighet er cirka 2 meter.<ref name="FSN" />

[[Sulfid]]forekomstene opptrer på grensen mellom ''submarine'' [[basalt]]er og overliggende sedimenter fra nyere ''[[ordovicium]]''. Geologer antar at forekomsten er dannet ved ''vulkansk-eksalative'' (''[[hydrotermale skorsteiner]]'') sedimentære prosesser på havbunnen i et ''forkastningskontrollert'' basseng under en ''osean sammenpressing''. Dannelsen av sulfidforekomstene, samt av basalter og basiske ''gangsvermer'', har sammenheng med et underliggende [[gabbro]]massiv. Bergartene har gått gjennom en intens [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] og deformasjon. Denne metamorfosen har sterkt påvirket svovelkisen og sulfidmineralenes morfologi (ytre form, størrelse og struktur) og kornstørrelse.<ref name="FSN" />

Minst 80 % av sulfidmassen består av massiv [[malm]], rik på svovelkis (pyritt). Det er også noe kobberkis (chalkopyritt), [[magnetkis]] (pyrrhotitt), [[sinkblende]] (sfaleritt) og [[blyglans]] (galenitt). I gjennomsnitt inneholder malmen før uttak 20 % [[svovel]], 1,8 % kobber, 0,4 % sink, samt 0,5 gram gull og 30 gram sølv per tonn malm.<ref name="FSN" />

Ertskroppene inneholder også ''årer'', som er inndelt i to typer:
* Kobberkis/magnetkis-årer med ''gangmineralene'' [[kvarts]], aktinolitt, [[Titan (grunnstoff)|titan]] og kyanitt, og
* en annen type årer med sulfat, med [[anhydritt]], [[kalkspat]] og små mengder coelestin og [[Bariumhydroksid|baritt]].<ref name="FSN" />
I malmen er det også lave konsentrasjoner av en lang rekke andre mineraler.<ref name="FSN" />

Kobberkis er et [[mineral]] bestående av grunnstoffene kobber, [[jern]] og svovel, med formelen CuFeS<sub>2</sub>. For kobberutvinning går den videre prosessen ut på å bli kvitt svovel og jern.<ref name="KLO3">{{Kilde www|url=http://sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/koppersmelt.htm|tittel=Kobbersmelting i Sulitjelma|besøksdato=21. desember 2015|arkivdato=|forfatter=Kjell Lund Olsen|utgiver=Sulitjelma historielag}}</ref> Svovelkis er et mineral som har kjemisk formel FeS<sub>2</sub>, her består videreforedlingen i å få frigjort svovel.

;Mineraler fra Sulitjelma

<gallery>
Fil:Chalcopyrite from Sulitjalma I.jpg|Kalcopyrit eller [[Kopperkis]].{{Byline|Norsk Bergverkverksmuseum}}
Fil:Copper from Sulitjelma.jpg|[[Kobber]] fra Hankbakken.{{Byline|Norsk Bergverkverksmuseum}}
Fil:Anhydrite from Sulitjelma.jpg|[[Anhydritt]] (kalsiumsulfat).{{Byline|Norsk Bergverkverksmuseum}}
Fil:Calcite from Sulitjelma.jpg|[[Kalsitt]].{{Byline|Norsk Bergverkverksmuseum}}
Fil:Galena from Sulitjelma.jpg|Galena eller [[Blyglans]].{{Byline|Norsk Bergverkverksmuseum}}
Fil:Stilbite from Sulitjelma.jpg|[[Desmin]].{{Byline|Norsk Bergverkverksmuseum}}
Fil:Thaumasite from Sulitjelma.jpg|[[Thaumasitt]].{{Byline|Norsk Bergverkverksmuseum}}
</gallery>