Redigerer Sulfatprosessen (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Sodium hydroxide.jpg|200px|right|thumb|[[Natriumhydroksid]] brukes for å bryte ned [[lignin]] og frigjøre fibrene.]]
:''Se også''' [[papirets historie]]'''''

På 1800-tallet økte etterspørselen etter papir kraftig. Datidens råvarer som [[klut]] strakk ikke til, derfor forsøkte man å utvikle kjemiske metoder for å framstille papirmasse fra ved. På 1850-tallet ble det oppdaget at ved kunne løses opp til fibre i sterkt [[alkaliske]] løsninger av [[natriumhydroksid]] (lut) under høye temperaturer. Metoden ble kalt '''sodaprosessen''' og var den første prosessen der vedens [[lignin]] ble løst opp kjemisk for å frigjøre [[cellulose]]fibrene. Metoden var kostbar på grunn av kjemikaliebehovet. I 1865 patenteres en metode for gjenvinning av kjemikaliene ved forbrenning av den anvendte luten. Dette gjorde at prosessen kunne utnyttes i større skala. Sodaprosessen kan sees som en direkte foregjenger til sulfatprosessen.<ref>Chemical Pulping s. A38</ref>

I 1867 ble [[sulfittprosessen]] oppfunnet, og erstattet sodaprosessen siden den var enklere og ga lysere papirmasse. I sulfittprosessen er de virksomme kjemikaliene [[salter]] av [[svovelsyrling]].

Sulfatprosessen ble oppfunnet i 1897 av den tyske kjemikeren [[Carl F. Dahl]]. Han oppdaget at ved å forbrenne [[natriumsulfat]] under [[redoks|reduserende]] forhold kunne det dannes [[natriumsulfid]]. Sammen kan natriumsulfid og natriumhydroksid  delignifisere veden betydelig mer effektivt og med et mye høyere utbytte. Fibrene ble svært sterke, derfor døpte Dahl papirmassen til '''kraftmasse'''. Navnet "Kraft pulp" anvendes fortsatt i engelsk og mange andre språk. På norsk har "sulfatprosessen" slått gjennom (til og med på engelsk forekommer navnet "sulfate process"). Prosessen hadde noen problemer. Massen var mørk, vanskelig å bleke i tillegg til at illeluktende gasser ble dannet. Prosessen ble langsomt videreutviklet og det første bruket startet i 1885 i Munksjö i Sverige.<ref name="Chemical Pulping s. A39">Chemical Pulping s. A39</ref>

På 1920-tallet oppfant  [[Canada|kanadieren]] G.H. Tomlinson [[sodapanne]]n. Sodapannen kunne kontinuerlig gjenvinne kokekjemikaliene. I 1937 ble sulfatprosessen enda mer lønnsom når sodapannen ble vannavkjølt og således kunne produsere energi. Behovet for ublekt papirmasse til [[kartong]] gavnet også prosessen. Når sulfatmasse kunne [[bleking av papirmasse|blekes]] til full lyshet med [[klordioksid]] på 1940-tallet ble sulfatprossesen definitivt den dominerende metoden for fremstilling av papirmasse.<ref name="Chemical Pulping s. A39"/>