Redigerer Sugefisker (avsnitt)

== Utseende og levevis ==
[[Fil:Remora australis closeup.png|miniatyr|Sugeskive hos ''[[Remora australis]]'']]
De har en torpedoformet kropp som er rund i tverrsnitt. Andre [[Finne (biologi)|ryggfinne]] og gattfinnen er like og har 18–40 bløtstråler. Sugefisker har ikke [[svømmeblære]].<ref>{{FishBase-familie|313|Family Echeneidae - Remoras}} Besøkt 12. juli 2014.</ref>

Sugeskiva går fra snutespissen og et stykke ned på ryggen og gjør at de ikke kan forveksles med andre fisker. Skiva har en midtribbe og 10–28 folder. Fisken bruker sugeskiven til å feste seg på [[havskilpadder]], [[hvaler]], [[haier]], [[skater]] og større [[beinfisker]]. Skiva festes ved at foldene først stilles vertikalt, før de legges ned og skaper et undertrykk som fester sugefisken godt til verten.

Sugefiskene fjerner [[Parasittisme|parasitter]] fra huden hos verten, og har nytte av verten for transport og beskyttelse. De eter også avføring og rester fra vertens måltider. Av og til forlater de verten og tar [[plankton]] og småfisk.

De har en [[kosmopolitisk utbredelse]] i varme havområder. I [[Norge]] og [[Nord-Europa]] er det bare arten ''[[Sugefisk|Remora remora]]'' som er funnet. Den følger med [[blåhai]] eller andre tropiske haier når de vandrer nordover.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Per Pethon
| utgivelsesår=2005
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=5
| utgivelsessted=Oslo
| isbn=82-03-23247-7}}</ref>