Redigerer Suðuroy (avsnitt)

== Naturgeografi ==
[[Fil:View from Eggjarnar towards Westcoast of Suduroy and Beinisvord.JPG|thumb|left|Vestkysten mellom Sumba og Vágur. Utsyn mot Beinisvørð. {{byline|Eileen Sandá}}]]
[[Fil:Ásmundurstakkur.1.jpg|thumb|left|Ásmundurstakkur vest for Sandvík. {{byline|Erik Christensen}}]]

Den 164,7&nbsp;km² store Suðuroy er avlang i formen, og strekker seg 32&nbsp;km i nordvestlig–sørøstlig retning. Østkysten er karakterisert av de dype fjordene som skjærer seg inn i landskapet. De lengste er [[Trongisvágsfjørður]] og [[Vágsfjørður]], hvorved de største bebyggelsene ligger. Mellom disse ligger [[Hovsfjørður]]. [[Lopransfjørður]] er en arm i sørlig retning av Vágsfjørður. Sandvík og [[Hvalbiarfjørður]] ligger nord på øya.

Øya er fjellendt, særlig på vestkysten og i de midtre partiene, men ingen av fjellene er blant de 100 [[liste over fjell på Færøyene|høyeste på Færøyene]]. De høyeste punktene på Suðuroy er [[Gluggarnir]] (610 [[meter over havet|moh]].), [[eystanfyri Herðablaðið]] (605 moh.) og [[Mjóstíggjur (Suðuroy)|Mjóstíggjur]] (592 moh.).<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14071|tittel=Fjøll|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=14. februar 2016|språk=færøysk|arkiv-dato=2018-12-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181223121242/http://us.fo/Default.aspx?ID=14071|url-status=yes}}</ref> Det mest kjente er likevel fuglefjellet [[Beinisvørð]] (470 moh.), vest for Sumba, som er en av de høyeste havklippene i Europa.

I likhet med resten av øyriket finner man en rekke små elver, bekker og innsjøer. De 0,17&nbsp;km² og 0,15&nbsp;km² store [[Kirkjuvatn]] ved Fámjin og [[Vatnsnes (innsjø)|Vatnsnes]] ved [[Hov (Færøyene)|Hov]] er blant de 10 største innsjøene på Færøyene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6564 |tittel=Størstu vøtn |utgiver=Umhvørvisstovan |besøksdato=6. juli 2014 |språk=færøysk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720203526/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6564 |arkivdato=2011-07-20 }}</ref> Blant mindre elver kan nevnes Sandvíksá ved [[Sandvík]], Stórá ved [[Trongisvágur]] og Stórá ved Sumba.

Suðuroy er omkranset av 262 holmer og skjær, og flesteparten ligger langs vestkysten.<ref name="umhvørvi"/> De største holmene er [[Tjaldavíkshólmur]] (7,5 [[hektar|ha]]), [[Sumbiarhólmur]] (7 ha), [[Lopranshólmur]] (3,4 ha), [[Hovshólmur]] (1,7 ha) og [[Baglhólmur]] (0,8 ha).<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6565|tittel=Størstu hólmar|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=6. juli 2014|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720203719/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6565|arkivdato=2011-07-20}}</ref> 5&nbsp;km sør for [[Akraberg]], det sørligste punktet på Suðuroy, ligger en gruppe skjær, Flesjarnar, der den 11 m høye [[Sumbiarsteinur|Munkurin]] er Færøyenes sørligste punkt. Havstykket mellom Munkurin og Suðuroy, Røstin, er beryktet for sine sterke strømmer.

=== Geologi ===
[[Fil:002 Froðba Basaltformationer.JPG|thumb|Basaltformasjoner ved Froðba. {{byline|Erik Christensen}}]]

Geologisk er Suðuroy en av de eldste delene av øygruppen, som er av [[vulkan]]sk opprinnelse, og ble dannet for rundt 60 millioner år siden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Jóannes|år=1982|artikkel=The Faeroe Islands: geology|tittel=The Physical Environment of the Faeroe Islands|redaktør=Rutherford, G.K.|forlag=Springer|side=15–34|isbn=978-94-009-7979-6|språk=engelsk}}</ref> Karakteristisk for Suðuroy er de mange [[basalt]]formasjonene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Jóannes|år=1998|tittel=Føroya jarðfrøði|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|språk=færøysk|side=23–30|isbn=978-9991800929}}</ref>

I likhet med [[Mykines]], som geologisk ligner på Suðuroy, finnes det noen kullforekomster på den nordlige delen av øya.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rasmussen, Jóannes og Koch, B. Eske|tittel=Fossil Metasequoia From Mikines, Faroe Islands|publikasjon=Fróðskaparrit|utgivelsesår=1963|side=83–96|språk=engelsk}}</ref> Hele serien med skifer og kull måler ca. 10 m, og inneholder to kullag med en gjennomsnittlig tykkelse på ca. 0,75 m. De samlede kullreservene er på ca. 10 millioner [[tonn]]. Området med kull er delt opp i fire kullfelter av tverrgående daler, og dekker til sammen ca. 23&nbsp;km². [[Hvalba]] er Færøyenes eneste åsted for kullgruvedrift.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Jóannes|år=1998|tittel=Føroya jarðfrøði|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|språk=færøysk|side=31–34|isbn=978-9991800929}}</ref>

=== Klima ===
[[Fil:Hvannhagi 9.jpg|thumb|Den veiløse dalen Hvannhagi på østkysten. {{byline|kallerna}}]]

Suðuroy har et subarktisk [[maritimt klima]], sterkt påvirket av [[Atlanterhavet]]. Dette gir milde vintre, kjølige somre og en gjennomsnittlig årstemperatur på 6,4&nbsp;°C. Temperaturforholdene ved målestasjonen på Akraberg er sammenlignbare med Mykines. Nedbøren er størst i høytliggende strøk. Vindforholdene på Akraberg gjør at nedbøren blir særlig liten her. Vinden står vanligvis i sørvestlig retning. Gjennomsnittlig årlig nedbør på Akraberg er 884&nbsp;mm, blant de laveste på Færøyene. Gjennomsnittlig vindstyrke er 8,1 [[Meter per sekund|m/s]].<ref name="DMI"/> Ved ekstremvær har det blitt målt vindstyrker på over 50&nbsp;m/s.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dr.dk/Nyheder/Vejret/2011/12/25/091313.htm|tittel=Voldsom orkan på Færøerne|forfatter=Jacobsen, Søren Vallentin|utgiver=DR|dato=25. desember 2011|besøksdato=20. juli 2014|språk=dansk}}</ref>

{{Klimatabell|
   |sted= Akraberg
   |dataperiode= 1961–1990
   |Jan normal C= 3.8
   |Feb normal C= 3.9
   |Mar normal C= 4.0
   |Apr normal C= 4.8
   |Mai normal C= 6.6
   |Jun normal C= 8.4
   |Jul normal C= 9.6
   |Aug normal C= 10.0
   |Sep normal C= 8.9
   |Okt normal C= 7.5
   |Nov normal C= 5.1
   |Des normal C= 4.2
   |Jan maks C= 5.4
   |Feb maks C= 5.4
   |Mar maks C= 5.5
   |Apr maks C= 6.5
   |Mai maks C= 8.1
   |Jun maks C= 9.9
   |Jul maks C= 11.1
   |Aug maks C= 11.4
   |Sep maks C= 10.2
   |Okt maks C= 8.8
   |Nov maks C= 6.6
   |Des maks C= 5.8
   |Jan min C= 1.9
   |Feb min C= 2.0
   |Mar min C= 2.0
   |Apr min C= 2.9
   |Mai min C= 5.0
   |Jun min C= 6.9
   |Jul min C= 8.1
   |Aug min C= 8.5
   |Sep min C= 7.2
   |Okt min C= 5.8
   |Nov min C= 3.2
   |Des min C= 2.2
   |Jan nedbør mm= 90
   |Feb nedbør mm= 60
   |Mar nedbør mm= 77
   |Apr nedbør mm= 48
   |Mai nedbør mm= 43
   |Jun nedbør mm= 51
   |Jul nedbør mm= 65
   |Aug nedbør mm= 65
   |Sep nedbør mm= 94
   |Okt nedbør mm= 108
   |Nov nedbør mm= 90
   |Des nedbør mm= 95
   |kilde= DMI<ref name="DMI" />
  }}

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Young seal at beach in the faroe islands (behind rocks).JPG|thumb|Ung havert ved Sandvík. {{byline|Erik Christensen}}]]

Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. I likhet med resten av Færøyene kjennetegnes landskapet av mangelen på naturlig trevekst. Det finnes noen få plantefelt med trær. [[Ålegras|Ålegress]] finnes i det nordlige Atlanterhavet, men på Færøyene er arten bare registrert i fjordstrøk på Suðuroy.<ref name="Hannon"/>

Av fauna på Suðuroy kan ville landpattedyr som [[rotte]]r, [[Musefamilien|mus]] og [[hare]]r nevnes.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bloch, Dorete og Fuglø, Edward|tittel=Villini súgdjór í Útnorðri|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|år=1999|isbn=99918-0-189-8|språk=færøysk}}</ref> [[Havert]]en er svært utbredt, og det finnes flere [[hval]]arter i farvannene. Havet er dessuten rikt på en lang rekke fiskearter, som [[sjøfugl]]ene lever av.

Vestkysten av Suðuroy regnes som et viktig fugleområde av [[BirdLife International]], som følge av sin betydning som [[hekking|hekkested]] for sjøfugl, spesielt [[havhest]] (100&nbsp;000 par), [[havsvale]] (2&nbsp;500 par), [[toppskarv]] (250 par), [[teist]] (400 par) og [[lundefugl|lunde]] (20&nbsp;000 par).<ref>{{Kilde www|url=http://www.birdlife.org/datazone/sitefactsheet.php?id=101|tittel=Important Bird Areas. FO019 Suduroy|utgiver=BirdLife International|besøksdato=6. juli 2014|språk=engelsk}}</ref> [[Erosjon|Eroderte]] [[tuff]]lag i klippene langs kysten og gresskledte klippetopper danner gode hekkeplasser.