Redigerer Styreform (avsnitt)

==Innholdet i en styreform==
En styreform oppfattes vanligvis å bestå av tre deler; en konstitusjon, en samling av mer praktiske spilleregler og en oppskrift på hvilke roller som skal inngå i styreformen.  

Styreformen kan komme til uttrykk både i en skreven [[konstitusjon]] og mer uformelt i kulturelle normer representert ved tradisjoner og tilvant praksis for hvordan staten eller en statsleder kan styre landet. Som regel er det stort sammenfall mellom konstitusjon og kulturelle normer. I motsatt fall kan konstitusjonen vekke stor motstand slik det ofte skjer når en stat innfører eller pålegges å innføre en konstitusjon som bryter sterkt med de kulturelle normene. 

Å innføre raskt eller påtvinge for eksempel de store som et [[stamme (folk)|stammesamfunn]] eller [[klan]]samfunn en [[kommunisme|kommunistisk]] eller [[demokrati]]sk konstitusjon, vil derfor ofte føre til at staten og/eller en ytre påtvinger må ta i bruk ekstrem tvangsmakt over lengre tid for å  håndheve konstitusjonen. Eksempler på dette finnes helt fra [[antikken]]s dager ([[Romerriket]]s problemer i [[Israel]]) og fram til våre dager ([[England]]s, deretter [[Sovjetunionen]]s og til sist [[USA]]s problemer i [[Afghanistan]]). 

Under disse mer overordnede normene som konstitusjon og kulturelle normer, finnes mer konkrete «spilleregler» – gjerne i form av lover – som angir hva borgerne kan forvente av staten, hvordan staten skal behandle krav fra folk, hvordan den konkret kan treffe legale beslutninger som innbyggerne må bøye seg for og etterleve, osv. Og for det tredje rommer styreformen et visst antall roller ([[myndighetstruktur]] eller regimestruktur) som blant annet kan skille mellom politiske og administrative roller, definere ansvar knyttet til de ulike rollene i myndighetstrukturen, osv.