Redigerer Stuv den blinde Tordsson (avsnitt)

== Liv ==
Stuv ble født i det vestlige [[Island]] rundt år 1025 som oldebarn av skalden [[Glum Geirason]] og sønnesønn til [[Einar Skålaglam]]s niese Gudrun Osvivsdotter, hovedpersonen i [[Sagaen om laksdølene]]. Stuv var blind, men motvirket denne svakheten ved å lære seg en mengde skaldekvad som han underholdt med. Han diktet også egne kvad.

Rundt år 1062, reiste han til Norge for å ta hånd om en arv som var tilfalt ham der. Vinteren (sannsynligvis 1062-1063), hadde han fått opphold hos en bonde i Gudbrandsdalen og fikk ved en tilfeldighet treffe kong Harald. Stuv underholdt kongen med å deklamere 30 [[flokk]]er (skaldekvad) som han kunne utenat, og han lovet kongen å underholde ham med like mange [[dråpa]]er (hyldningsdikt) neste gang de møttes. Så spurte han kongen om han kunne også få dikte en dråpa om ham. Harald selv var en god skald, men han var kresen og ønsket ikke at hvem som helst skulle skrive dikt om ham. Han spurte derfor om Stuv hadde noen skalder i familien. Stuv fortalte oss om sin avstamning fra skalden Glum Geirason og fikk deretter lov til å dikte dråpaen.

Sommeren etter kom Stuv til [[Nidaros]] hvor han framførte sin nydiktede dråpa til kong Harald, og ble opptatt i kongens [[hird]]. Han ble godt mottatt i hirden og han fikk setet overfor kongen som "drakk ham ut av det gylne horn".<ref>''Stúfsdrápa'', 1. vers</ref> Sannsynligvis returnerte han til Island kort tid etterpå, og om hans videre skjebne vites ingenting.