Redigerer Studentersamfundet i Trondhjem (bygning) (avsnitt)

== Forløpere ==
[[Fil:Utsnitt_av_Rådsalen_NTH.png|miniatyr|Utsnitt av Festsalen, (den nåværende Rådsalen på NTNU).]]

24. september 1910 ble Samfundet stiftet, én uke etter [[Immatrikulering|immatrikuleringen]] ved den nye nasjonale tekniske høyskolen (NTH). For ikke å komme for nær opptil andre av samfunnets og skolens offisielle merkedager, ble 1. oktober satt som offisiell stiftelsesdato. På denne datoen ble det avholdt et møte i et av skolens store auditorier, Samfundet fikk sitt formelle navn, ''Norges tekniske Høiskoles Studentersamfund'', og det ble bestemt at det deretter skulle holdes møter hver lørdag.{{Sfn|Brochmann|1935|s=10–12}} 

=== Festsalen ===
Studentene fikk tillatelse til å avholde lørdagsmøtene i Festsalen (den nåværende Rådssalen) i skolens [[Hovedbygningen (NTNU)|Hovedbygning]].<ref name=":6" />

Festsalen egnet seg ikke til stort andre arrangementer enn møtevirksomhet, så studenterball, dameaftener og andre festligheter ble holdt i leide lokaler, blant annet i Frimurerlogen og [[Harmonien (bygning)|Harmonien]].{{Sfn|Brochmann|1935|s=67–68}}

Fra høstsemesteret 1912 trengte NTH Festsalen til tegnesal, og Samfundet måtte finne seg et nytt lokale. Samfundets formann Emil Melle la frem forslag om å kjøpe ''Cirkus'', den gamle sirkusbygningen i [[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]], like ved nåværende [[Trondheim Kino|Prinsen kinosenter]]. Forslaget ble bifalt av de andre medlemmene.{{Sfn|Brochmann|1935|s=34–35}}

=== Cirkus ===
[[Fil:Cirkus_i_Prinsens_gate_(1922)_(3412109379).jpg|miniatyr|Cirkus i Prinsens gate. Samfundets første selveide hus.]]Etter forhandlinger skulle studentene få kjøpt Cirkus for 50 000 kroner. Dette var billig, men Samfundet hadde kun 2 000 kroner. Resten av beløpet måtte skaffes ved lån og donasjoner. NTHs rektor [[Sem Sæland]] inviterte til et offentlig møte om mulige økonomiske tilskudd og fremtidig lokale for Studentersamfundet. På møtet var det liten stemning for at noe så fint som et studentersamfunn skulle holde til i noe så simpelt som Cirkus-bygningen. Emil Melle klarte likevel å få på plass det nødvendige beløp, dels gjennom pantelån, dels privat lån,{{Sfn|Brochmann|1935|s=36–37}} og 1. oktober 1912 ble Cirkus som studenthus innviet med en stor fest.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Studentersamfundet i eget hus : Indvielsesfesten igaar|publikasjon=Trondhjems Adresseavis|url=https://www.nb.no/items/53896f226b1663af12955fbef1e43949?page=1&searchText=«studentersamfundet%20i%20eget%20hus»|dato=1912-10-02|forfattere=N.N.|via=Nasjonalbibliotekets nettbibliotek|sider=3}}</ref>

[[Fil:Studentersamfundet_i_Trondhjem_–_Cirkus_–_interior.tif|miniatyr|Fra festmøtet i Cirkus før grunnsteinsnedleggelsen til det nye Studentersamfundet 23. november 1927. Ved styrebordet, nedenfor musikerne, sees kronprins Olav, senere [[Olav V|kong Olav V]]. {{byline|Hilfling-Rasmussen}}]]

Cirkus, som ble bygget på midten av 1800-tallet, var, som navnet tilsier, først en sirkusbygning. Siden fikk det flere bruksområder, blant annet som møtelokale for [[Frelsesarmeen]].{{Sfn|Brochmann|1935}} Da Studentersamfundet overtok bygningen, fungerte den som [[kino]]. Kinodriften ble delvis videreført i den første tiden av Samfundets eierperiode, og bidro til en del leieinntekter.{{Sfn|Brochmann|1935}} Samfundet leide også ut lokaler til andre formål. De gamle stallene var, for eksempel, omgjort til selskapslokaler som kunne leies ut.{{Sfn|Lind|1986|s=15}} 

Samfundsteateret, senere [[Studentersamfundets Interne Teater]] satte opp flere forestillinger. I 1913 og 1915 hadde de satt opp revyer, som ga et lite overskudd. I 1917 bestemte de seg for å sette opp en revy igjen, og i november 1917 satte de opp den første revyen som i [[Under Dusken|''Under Dusken'']] ble omtalt som Studenter-''uken'': «Baccarat». Denne første [[UKA]] reddet økonomien, og overskuddet fra de neste UKEne ble spart med tanke på å finansiere et eget hus. 

I 1918 solgte Samfundet Cirkus til Trondheim kommune. Studentene hadde bruk for midlene, kommunen hadde bruk for tomta, så Samfundet fikk en god pris. Studentene fikk deretter leie huset av kommunen på svært gode vilkår,{{Sfn|Brochmann|1935|s=36}} helt til deres eget runde, røde hus sto ferdig på den andre siden av Nidelva i 1929.{{Sfn|Bratberg|1996}}{{Efn|Cirkus ble beslaglagt av tyskerne under andre verdenskrig, og brukt som lagerlokale. Etter krigen var huset i dårlig forfatning, og det ble revet i 1951.{{Sfn|Bratberg|1996|s=130}}}}
 
Studentene var begeistret for Cirkus, men så likevel på bygningen som et midlertidig oppholdssted, spesielt etter at de måtte gi fra seg eierskapet. Alle ekstraordinære inntekter, fra utleie, konserter og teaterforestillinger, gikk til byggefondet, med tanke på å få et eget hus, planlagt av studenter for studenter.{{Sfn|Brochmann|1935}}