Redigerer Stryker (avsnitt)

== Historie ==
Stryker ble tatt fram som en komponent i den amerikanske hærens doktrine om ''[[brigade combat team]]''.  En [[brigade]] er den minste deployerbare manøveravdelingen i den amerikanske hæren, og har nok støttelementer, som forsyningstjenester og [[artilleri]], til at den kan operere uavhengig av den overliggende [[divisjon (forband)|divisjonen]].

Under denne doktrinen ble det tatt fram lettere brigader knyttet sammen i digitale nettverk.  General Shinseki var en pådriver for at disse skulle utstyres med hjulgående kjøretøyer, og valget falt på en variant av canadiske LAV-III, som igjen er bygget på sveitsiske MOWAG Piranha.

Stryker var det første nye kjøretøyet i den amerikanske hæren siden [[M2 Bradley]] [[stormpanservogn]] ble innført på [[1980-tallet]].  Som med innføringen av Bradley ble innføringen av Stryker plaget av noen kontroverser, ikke minst med tanke på at det er et forholdsvis lettpansret hjulgående kjøretøy i en armé som i etterkrigstiden har konsentrert seg om tunge panserstyrker.

I [[1999]] kom den amerikanske hæren med et ønske om anbud på kjøretøyer for å utstyre det som på den tiden het ''Interim brigade combat team'' (IBCT).  Kjøretøyet ble først kjent som ''Interim Armored Vehicle''.  Stryker ble stillet som kandidat av [[General Motors]] og [[General Dynamics]] Land Systems, og den vant konkurransen mot flere andre hjuldrevne og beltegående kjøretøyer.  De beltegående variantene var [[Bionix]] fra Singapore, [[M113]]-varianter fra Tyrkia, og [[MTLV]], [[IFB]] og M113A3 fra [[United Defense]].  Den eneste hjulgående varianter var [[M8 Buford]], også fra United Defense.  I en relatert konkurranse vant Stryker i MGS-utgave (Mobile Gun System) også anbudet for en annen kontrakt.

I november 2000 erklærte hæren at GM/GDLS hadde vunnet konkurransen.  Den første kontrakten var på 4 milliarder [[USD]] og gikk på produksjon av 2131 Strykere over seks år.  Den første brigaden med Strykere ble satt opp på [[Fort Lewis]].  Hver brigade skulle ha med en 300 kjøretøyer, og i alt seks brigader skulle utrustes i første runde.

United Defense protesterte på utfallet av konkurransen, men det første ikke fram.  Problemer med Stryker-programmet, både ting som gjelder hjulgående kjøretøy generelt og Stryker spesielt, ble tatt opp i [[den amerikanske kongressen]].

Stryker kom i tjeneste i mai [[2002]].  De første Stryker PPKene hadde en kostnad uten tilleggsutstyr på [[USD]] 3 millioner i april 2002.<ref>[http://www.counterpunch.org/stclair04222006.html ''Jeffrey St. Clair: the General, GM and the Stryker''] {{Wayback|url=http://www.counterpunch.org/stclair04222006.html |date=20080619204142 }}</ref>  Innen mai 2003 var produksjonskostnaden per kjøretøy nede i USD 1,42 millioner.<ref name="autogenerated1">{{Cite web |url=http://www.gao.gov/new.items/d03671.pdf |title=GAO ''Compares Stryker to M113A3'' |accessdate=2008-07-13 |format= |work= |pages=20 |archive-date=2015-09-24 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150924045244/http://www.gao.gov/new.items/d03671.pdf |url-status=yes }}</ref>


Det første større oppdraget utenfor Fastlands-USA kom i 2003.  For første gang siden [[første verdenskrig]] ble 3. brigade av [[2. infanteridivisjon (USA)|2. infanteridivisjon]] sendt over havet.  De deployerte til [[Kuwait]] hvor de ankom [[12. november]] [[2003]] på [[USNS Shugart]] og [[USNS Sisler]] etter en treukers reise fra [[Fort Lewis]], [[Washington (stat)|Washington]].  I august samme år hadde en [[tropp (forband)|tropp]] fra hærens første Stryker-brigade kjørt en demonstrasjon i [[Sør-Korea]].