Redigerer Strinda prestegjeld (avsnitt)

== Historikk ==

''Strind sókn''<ref name="gaardnavne">{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (Oluf) | utgivelsesår = 1901 | tittel = Norske Gaardnavne | utgivelsessted = xx | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011612001 | side = 337}}</ref> ([[norrønt språk|norrønt]]) har sin opprinnelse fra [[Kristningen av Norge#Kirker|kristningen av landet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | forlag = Malling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = 108}}</ref> Hitra prestegjeld går tilbake til [[reformasjonen i Norge|førreformatorisk tid]], da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter [[Svartedauden]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hole, Ivar | utgivelsesår = 1950 | tittel = Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033020011 | side = 18-19}}</ref> I [[Trondhjems Reformats 1589|Reformatsen 1589]] hadde ''Strindens Præstegjeld'' fire kirker og en prester. Sogneprestens befaling var at ''Wdi [[Lade kirke|Lade]] hoffuidkircke skall skie tieniste tho hellige dage effter huer andre, wdi [[anneks]]ene [[Malvik kirke|Maluig]] huer tridie och wdi och [[Bratsberg kirke|Bradtzberg]] huer fierde helligdag, [..]. Wdi [[Mostadmark kapell|Mostad]] skal skie tieniste fire gange om aarett.''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hamre, Anne-Marit | utgivelsesår = 1983 | tittel = Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595 | isbn = 8270612936 | isbn = 8270612952 | isbn = 8270612960 | forlag = Norsk historisk kjeldeskrift-institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062305068 | side = 42-7}}</ref> Reformatsen forutsatte at biskopen i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] forrettet gudstjeneste i Lade kirke fra tid til annen, så sogneprestembetet i Strinda var kombinert med bispeembetet. Sogneprestembetet ble styrt av en visepastor.

Ved [[kgl.res.]] av 31. mai 1851 ble det bestemt at prestegjeldet skulle betjenes av egen sogneprest og en [[residerende kapellan]], og dermed ble et "fritt" sognekall, gjeldende fra 1. februar 1852.<ref name="arkivverket">[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-sor-trondelag Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no]</ref>

Strindens prestegjeld dannet grunnlaget for [[Strinda|Strinden]] [[Formannskapslovene|formannskapsdistrikt]], som ble opprettet i 1837.<ref name="nou1992:15">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring | isbn = 8258302612 | utgivelsessted = no# | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102500009 | side = 364-70}}</ref>

Ved kgl.res. av 23. februar 1714 ble det tillatt å bygge en [[Bakke kirke]] for beboerne på [[Bakklandet]], forstad til [[Trondheim|Trondhjem]], og ved kgl.res. av 2. juni 1846 ble Bakke sogn (Bakklandet) skilt fra Strinden som eget [[Bakke prestegjeld]] under [[Nidaros domprosti|Stiftsprostiet]]. Oppsitterne på Byåsen fikk ved kgl.res. av 5. august 1853 tillatelse til å oppføre [[Havstein kirke]]. Havstein kirkegård ble innviet 14. august 1856, og kirken 30. november 1857. Ved kgl.res. av 18. desember 1886 ble det tillatt å bygge [[Hommelvik kirke]] og anlegge tilhørende gravplass. Det skulle være åtte gudstjenester årlig. Ved kgl.res. av 10. oktober 1896 skulle [[Malvik kirke|Malvik sogn]] og Hommelvik kapelldistrikt utgjøre nye [[Malvik prestegjeld]], gjeldende fra 1. januar 1897.<ref name="arkivverket"/>

Ved lov 27. juni 1892 ble bygrensen til Trondhjem mot omegnskommunen Strinden regulert, hvilket gjenspeilet seg på grensene for Strindens prestegjeld. Områder som før hadde ligget innenfor Strindens grenser, ble overført til Bakklandet, Domsognet og [[Ilen kirke|Ilen]], under Stiftsprostiet. Ved kgl.res. av 2. november 1896 ble det tillatt å bygge et [[Ranheim kirke#Historikk|kapell]] på Ranheim gårds grunn i Lade hovedsogn, innviet 20. april 1898. Ved kgl.res. av 11. desember 1897 ble det tillatt å oppføre en ny hovedkirke på [[Moholt]], med gravplass. [[Moholt kirke]] ble innviet 18. oktober 1900, og Lade kirke ble [[kapell]] fra samme dato. Ved kgl.res. av 27. august 1910 ble Byåsen sogn med [[Havstein kirke]] som sognekirke opprettet fra 1. januar 1911, og ble ved kgl.res. av 15. mai 1959 utskilt som eget [[Byåsen prestegjeld]]. Etter at det første kapellet hadde brent ned til grunnen etter lynnedslag i 1932, ble det etter kgl.res. av 11. november 1932 oppført et nytt [[Ranheim kirke|kapell]] for Ranheim kapelldistrikt. Ved kgl.res. av 4. juli 1958 ble navnet på Lade sogn endret til Strinda sogn, gjeldende fra 1. juli 1958. Ved kgl.res. av 23. september 1960 ble Lade og Ranheim kapelldistrikter skilt ut fra Strinda sogn og prestegjeld som et eget Lade sogn og [[Strindheim prestegjeld|Lade og Ranheim prestegjeld]]. Ved kgl.res. av 18. juni 1976 ble områdene som utgjorde Tempe og Valene småkirkemenighet, utskilt som eget [[Tempe kirke|Tempe sogn]] og [[Tempe prestegjeld|prestegjeld]]. Samtidig ble bydelene Solborg-[[Stubban]] og [[Risvollan]] skilt ut som eget [[Hoeggen kirke|Hoeggen sogn]] og [[Hoeggen prestegjeld|prestegjeld]], betjent av sogneprest og residerende kapellan. Den nye kirkeordningen trådde i kraft 1. juli 1977.<ref name="arkivverket"/>

Fra [[2004]] ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av [[Den norske kirke]], og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/endringer-gravferdsloven-kirkeloven/id667669/|tittel=Endringer i gravferdsloven og kirkeloven|besøksdato=2023-03-05|dato=2011-12-20|fornavn=administrasjons-og kirkedepartementet|etternavn=Fornyings-|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>