Redigerer Stridsvogn (avsnitt)

== Historie ==
:''Utdypende artikkel: [[Stridsvognens historie]]''
=== Konseptet ===
Stridsvognen er det 20. århundres realisering av en gammel drøm, å kunne gi soldater mobil beskyttelse og ildkraft. Siden bibelsk tid har mennesker forestilt seg eller forsøkt å konstruere slike kjøretøy drevet av menneskers eller dyrs muskelkraft, av seil, eller mer nylig, av dampkraft. Bare når forholdsvis nye teknologier ble tilgjengelig kunne tanken bli en praktisk mulighet, nemlig [[forbrenningsmotor]], pansring, og [[beltedrift]].

Pansrede tog dukket opp på midten av det 19. århundre, og ulike pansret damp- og bensindrevne biler ble også foreslått. Den første panserbilen ble produsert i Østerrike i 1904. Imidlertid ble alle begrenset til skinner eller relativt framkommelig terreng. Det var utviklingen av en praktisk beltedrift som ga den nødvendige uavhengige mobiliteten i ulendt terreng.
[[Fil:HG Wells Land Ironclads 1904.jpg|thumb|Illustrasjon av HG Wells novelle ''The Land Ironclads'' fra 1904]]
Mange kilder antyder at [[Leonardo da Vinci]] og [[Herbert George Wells|H.G. Wells]] på en måte forutså eller "oppfant" stridsvognen. Da Vincis tegninger fra det 15. århundre av hva enkelte beskriver som en "stridsvogn" viser et muskeldrevet kjøretøy omkranset av kanoner.<ref>{{Citation |title=The Art of War: Leonardo's War Machines |url=http://leonardo-war-machines.com |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120426071544/http://leonardo-war-machines.com/ |archivedate=2012-04-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-12-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120426071544/http://leonardo-war-machines.com/ |arkivdato=2012-04-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://leonardo-war-machines.com/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-05-11 |arkiv-dato=2012-04-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120426071544/http://leonardo-war-machines.com/ |url-status=yes }}</ref> Maskinene som er beskrevet i Wells novelle ''The Land Ironclads'' fra 1903 er et skritt nærmere, de var pansret, hadde en intern kraftkilde og kunne krysse grøfter. Noen aspekter av novellen forutså den taktiske bruken og innflytelsen stridsvogner etterhvert skulle få. Etter å ha sett britiske stridsvogner i 1916 nektet Wells for å ha "oppfunnet" dem. Han skriver: "Men la meg bemerke med en gang at jeg ikke var deres fremste opphavsmann. Jeg tok opp en idé, manipulerte den litt, og ga den videre."<ref>{{Citation|last=Wells |first=H.G. |title=War and the Future |url=http://www.gutenberg.org/files/1804/1804-h/1804-h.htm#2H_4_0011 |chapter=V. Tanks |page=1 |year=1916}}</ref> Det er imidlertid mulig at en av de britiske stridsvognspionerene, Ernest Swinton, bevisst eller ubevisst ble påvirket av Wells fortelling.<ref>Harris, J.P. Men, Ideas, and Tanks.  Manchester University Press, 1995.</ref><ref>Gannon, Charles E. Rumors of War and Infernal Machines: Liverpool University Press, 2003.</ref>

Beltedriften oppsto ut fra forsøk på å forbedre mobiliteten til hjulgående kjøretøy ved å spre vekten, redusere [[marktrykk]]et og øke grepet. Eksperimenter kan spores så langt tilbake som det 17. århundre, og ved slutten av det nittende eksisterte det i ulike gjenkjennelige og praktiske former i flere land. Nordmannen [[Odilon Baltazar Hannibal Hanneborg]] hadde med seg en beltedrevet grøftemaskin til [[Verdensutstillingen]] i 1905<ref>{{Kilde www |url=http://www.nrof.no/images/Marketing/Om%20oss/Artikler%20PPVV/Stridsvognjubileum.docx |tittel=''Stridsvognjubileum'' av vernepliktig dragon Ole Christoffersen |besøksdato=2012-05-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150911115831/http://www.nrof.no/images/Marketing/Om%20oss/Artikler%20PPVV/Stridsvognjubileum.docx |arkivdato=2015-09-11 |url-status=død }}</ref>, men han søkte ikke patent på denne og det hevdes at britene stjal idéen til utviklingen av sine første stridsvogner.

=== Første verdenskrig ===
[[Fil:German photo with English Tank.jpg|thumb|Erobret britisk stridsvogn under første verdenskrig. Forparten av beltene går høyt over bakken for å klatre over hindringer. Kanonene er sidemontert for å få tyngdepunktet lavt]]

[[Winston Churchill]] hadde sett [[Rolls-Royce]] panserbiler i bruk i [[1914]], og hadde hørt om planer om å lage et beltegående kampkjøretøy. Han var på den tiden marineminister, og nedsatte Landskipskomitéen for å utvikle dette nye våpenet. Selv om stridsvogner opprinnelig ble kalt ''landskip'' av komiteen, ble det hetende ''tank'' på [[engelsk]], etter en avledningsmanøver for å skjule hva som egentlig ble utviklet. Offisielt skulle de nemlig være fraktefartøy for vann, altså «vanntanker».

Den første stridsvognen var i operativ tjeneste da kaptein H. W. Mortimore fra [[Royal Navy]] ledet en [[Mark I (stridsvogn)|Mark I]] i kamp ved Delville Wood under slaget ved Somme i 1916. I [[Frankrike]] utviklet de [[Schneider CA1]] ut fra Holt beltegående [[traktor]]er, og de brukte dem første gang [[16. april]] 1917. Den første bruken av stridsvogner i større sammenheng var ved [[slaget ved Cambrai]], [[20. november]] 1917.

Stridsvognen var med på å gjøre [[skyttergravskrig]]en umoderne, og tusener av stridsvogner i bruk av britiske og franske styrker var med å bidra til allierte seire. I begynnelsen var det blandede resultater ved bruk av stridsvogner, da de var svært upålitelige. [[Tyskland|Tyske]] styrker brukte stort sett et lite utvalg av erobrede styrker, da de bare produserte tyve av sitt eget design [[A7V]].

=== Mellomkrigstiden og andre verdenskrig ===
[[Fil:M4-sherman-medium-tank.jpg|thumb|En svært utbredt amerikansk stridsvogn fra andre verdenskrig: [[M4 Sherman]], her i [[Paris]] ]]

I mellomkrigstiden ble britene ledende på utviklingen av stridsvogner. Dette var både på grunn av tilstanden til den franske og tyske økonomien, og på grunn av at USAs forsvar var kraftig bygget ned etter krigen.

Stridsvogner ble utviklet hovedsakelig i tre kategorier: Lette stridsvogner på ti tonn og mindre ble brukt til [[oppklaring]] og hadde våpen som stort sett bare var brukbare mot andre lette stridsvogner. Middelstunge, eller ''cruiser tank'' på engelsk, var tyngre, men raskere. Tunge stridsvogner, eller ''infantry tank'' på engelsk, var tungt pansret og hadde høy vekt.

Ideen var å bruke tunge stridsvogner sammen med infanteriet for å få til et gjennombrudd, og så ville grupper med middelstunge stridsvogner strømme gjennom gapet og operere bak fiendens linjer for å angripe forsyningslinjer og hovedkvarter. Dette var en stor del av britisk doktrine, og ble tatt opp av tyskerne som en del av ''[[Blitzkrieg]]''-konseptet.

Amerikansk tankegang var at stridsvogner skulle være lette og mobile, og hvis de støtte på andre stridsvogner skulle de trekke seg tilbake og la tungt pansrede [[panserjager]]e ta seg av dem. I praksis ble det slik at etter hvert som det ble flere og flere stridsvogner på slagmarken så måtte hvert kampkjøretøy ha effektive våpen for å bekjempe stridsvogner. Dette utløste et rustningskappløp hvor stridsvognene fikk stadig tyngre pansring og kraftigere bevæpning. Der hvor stridsvognens oppgave før hadde vært utelukkende å forsere hindringer, måtte den nå inngå et kompromiss for å kunne bekjempe andre stridsvogner på en effektiv måte.

Den andre verdenskrig satte på alvor fart på utviklingen av stridsvogner. For eksempel startet Tyskland krigen med mange [[Panzer I]] med to maskingevær og [[Panzer II]] med 20 mm kanon. Den tyngste utgaven i operativ tjeneste var [[Panzer IV]] med en kortløpet 75 mm kanon og en vekt på under 20 tonn. På slutten av krigen var den dominerende tyske stridsvognen [[Panzer V|Panther]], med en lang 75 mm kanon og vekt på 45 tonn, sett på som «bare» middelstung.

Under krigen ble også tårn vanlig på alle stridsvogner. Alle vogner ble utstyrt med [[radio]]er, noe som lettet stridsledningen av avdelinger. Kolossale vogner med flere tårn, slik som sovjetiske [[T-35]], forsvant.

=== Den kalde krigen ===
Etter krigen så fortsatte utviklingen stort sett i samme retning. Lette stridsvogner ble henvist til oppklaring, i tillegg til [[luftlandsetting]]er med amerikanske styrker. Med årene så ble lette stridsvogner så å si borte.

Med utviklingen som hadde skjedd på hjuloppheng og motorer så ble middelstunge stridsvogner fra krigens siste år i stand til å få bedre ytelse enn tunge stridsvogner fra krigens begynnelse. Med litt tyngre panser og bedre motor så kunne middelstunge stridsvogner ta opp kampen med alt av panservernvåpen på slagmarken. Den britiske [[Centurion (stridsvogn)|Centurion]] var i stand til å ta treff fra tyske [[8,8 cm FlaK|88 mm panservernkanoner]], samtidig som L7-kanonen kunne slå ut fiendtlige stridsvogner og Rolls-Royce Meteor-motoren ga den en toppfart på 35 km/h. Centurion erstattet alle middelstunge stridsvogner i britisk bruk, og ble kalt universalstridsvogn. Begrepet ''main battle tank'' (hovedstridsvogn) fulgte kort tid etter.

Utviklingen av panservernmissiler var den siste spikeren i kista til tunge stridsvogner. Missilenes lange rekkevidde gjorde at stridsvognen ikke kunne ta opp kampen ute av skuddhold, men måtte manøvrere seg nærmere inn.

På samme tid så ble [[pansret personellkjøretøy|pansrede personellkjøretøyer]] og senere [[stormpanservogn]]er utviklet for å bringe mobiliteten til infanteriet opp til stridsvognens nivå. Stormpanservognene tok også over flere av rollene til lette stridsvogner. Amerikanske [[M2 Bradley]] er et eksempel.

De fleste trekk ved moderne stridsvogner ble etablert under andre verdenskrig, og selv om utviklingen siden har gjort alle enkeltkomponentene mer kapable, så ville en stridsvognkommandør fra andre verdenskrig straks kjent igjen en moderne stridsvogn.

[[Fil:Merkava-4-latrun-exhibition-3.jpg|thumb|Merkava Mk 4]]
=== I dag ===
I dagens strategier blir kamper mellom stridsvogner mindre og mindre aktuelt. Tanks benyttes heller samkjørt med infanteri i urban krigføring ved å utplassere dem i forkant av troppene. Når fiendens infanteri er engasjert kan tanks gi støtteild på slagmarken. De kan også fronte angrep når infanteri er utplassert i personellkjøretøy<ref name="Modern tank tactics, infantry">{{Citation|title=Combat Techniques: An Elite Forces Guide to Modern Infantry Tactics|year=2010|publisher=Macmillan|isbn=978-0-312-36824-1 |first1=Martin J. |last1=Dougherty |first2=Chris |last2=McNab |langage=engelsk|accessdate=5. mars 2011}}</ref>

Tanks ble brukt til å gå i spissen for de innledende fasene av invasjonen av Irak. I 2005 var det 1100 amerikanske [[M1 Abrams]] i Irak, og selv om de viste seg å ha en uventet høy sårbarhet for [[veibombe]]r<ref>[[#USAToday2005a|USA Today (2005)]], ''Tank takes a beating in Iraq''</ref> viste de seg å være uvurderlige i kamper i byområdene, spesielt under [[Det andre slaget om Fallujah|slaget om Fallujah]].

[[Israel]]s [[Merkava]]stridsvogner har funksjoner som gjør dem i stand til å støtte [[infanteri]] lettere kamper og [[kontraterrorisme]]operasjoner. Blant disse er en bakdør som muliggjør persontransport. 

=== Forskning og utvikling ===
Fokus for dagens forskning og utvikling med hensyn til ildkraft ligger på bedre teknologi for å oppdage fiender, blant annet gjennom [[Termografi|termokameraer]], automatiserte ildstyringssystemer og økt [[utgangsenergi]] fra kanonen for å bedre rekkevidde, nøyaktighet og panserpenetrasjon.<ref>Pengelley, Rupert, ''A new era in tank main armament,'' pp. 1521–1531</ref> Den mest modne fremtidsteknologien er den elektrotermisk-kjemiske kanonen.<ref>Hilmes, Rolf (January 30, 1999), "Aspects of future MBT conception". ''Military Technology'' '''23''' (6): 7. Moench Verlagsgesellschaft Mbh.</ref> En elektrotermisk-kjemisk stridsvognskanon med betegnelsen XM291 har gått gjennom flere vellykkede skytesekvenser på et modifisert M8-chassis.<ref>Goodell, Brad (January 1, 2007), "Electrothermal Chemical (ETC) Armament Integration into a Combat Vehicle". ''IEEE Transaction on Magnetics'', Volume 23, Number 1, pp. 456-459.</ref>

For å forbedre stridsvognens beskyttelse forskes det blant annet på teknologi som skal gjøre den usynlig for radar ved å tilpasse [[stealth]]teknologier opprinnelig konstruert for fly. Forbedringer av [[kamuflasje]] og forsøk på å gjøre kjøretøyet «usynlig» gjennom aktiv kamuflasje blir også gjennomført. Det pågår også forskning på [[Elektromagnetisme|elektromagnetiske]] forsvarssystemer for å spre eller avlede innkommende beskytning<ref>Wickert, Matthias, ''Electric Armor Against Shaped Charges'', pp. 426–429</ref><ref>Xiaopeng, Li, et al., ''Multiprojectile Active Electromagnetic Armor'', pp. 460–462</ref>, samt ulike former for aktive beskyttelsessystemer for å hindre innkommende prosjektiler i å treffe stridsvognen.

Mobilitet kan forsterkes i fremtidige tanker ved bruk av [[dieselelektrisk]]e eller turbin-elektrisk hybridmotorer for å bedre drivstofføkonomi og redusere størrelse og vekt på motoren.<ref>''Electric/Hybrid Electric Drive Vehicles for Military Applications'', pp. 132–144</ref> Moderne stridsvogner får dessuten stadig mer avanserte elektronikk- og kommunikasjonssystemer.