Redigerer Stranda kirke (Stranda) (avsnitt)

==Historie==
På 1800-tallet var folketallet i Stranda kommet opp i 1200 og kirken fra 1731 var for liten. En ny kirke ble reist på de gamle tuftene nærmere sjøen. Den ble oppført i åttekantstilen som var på moten, nabobygdene [[Stordal gamle kirke|Stordal]], [[Norddal kirke|Norddal]] og Ørskog (står nå på [[Leikanger kirke (Herøy)|Leikong i Herøy]]) hadde alt fått slik kirke. Byggets grunnplan er åttekantet i midten med et tilbygg for våpenhus og et for kor.  Den åttekanta stilen ble også kalt den rasjonalistiske fordi kirkerommet fikk preg av foredragssal. Gjerding antok at det var tidens mote som gjorde at denne stilen ble valgt. I andre åttekantkirker var det vanlig med fire søyler midt i skipet til å bære tak med takrytter. Slik søyler gjorde det også mulig å lage et bredere skip. Stranda kirke fikk i stedet en rad digre bjelker som bærer taket og binder sammen veggene. Dette gir fri sikt i skipet mens takhøyden blir litt mindre. Gjerding konstaterte at konstruksjonen hadde holdt i 100 år. Stranda kirke er litt smalere enn Norddal og [[Haram kirke]]. Byggearbeidet ble fullført i 1840.<ref name=":0" />

Treverket i den gamle kirken var trolig for smått til å gjenbrukes, men benkedørene med merke eller navn for hver gård kom trolig fra den forrige kirken. Alterskap, prekestol med himling og to kirkeklokker ble også flyttet over fra den forrige kirken. Taket fikk i 1838 rød teglstein som i 1875 ble skiftet ut (den var ikke helt tett) og det ble i stedet lagt skiferstein som fortsatt er på taket. Kirken fikk oppvarming i form av vedovner i 1902. Opprinnelig hadde kirken fire små vindu, i 1904 ble disse sterkt utvidet i høyden og fikk en halvsirkelformet avslutning. De store vinduene er et stilbrudd ifølge jubileumsboken. I 1927 kom et lite tilbygg for sakristi og den gamle skilleveggen mellom kor og sakristi ble fjernet slik at koret ble større. Bak i skipet går et galleri rundt veggene. Utvendig har bygget vært malt hvitt fra begynnelsen. Den eldste klokken er fra 1721, den andre fra 1958 - en klokka støpt i 1823 ble da flyttet til gravplassen på Ødegård. Et rundt [[vievann]]kar av kleberstein (68&nbsp;cm i diameter og 50&nbsp;cm høyt) fra katolsk tid ble brukt som fot under dåpsfatet. Karet gikk ut av bruk i 1859 og ble utlånt til Ålesund museum i 1903. Steinkaret ble ødelagt da [[Bybrannen i Ålesund 1904|Ålesund brant i 1904]].<ref name=":0" /> En kopi står nå i kirken. Under taket henger en modell av en tremastet fullrigger. Kirken fikk orgel første gang i 1912, dette ble skiftet ut i 1962.<ref name=Berge/> 
[[Fil:Dreier utstikt Stranda utsnitt.jpg|mini|upright=1.3|[[J.F.L. Dreier]]: Utsikt fra Stranda mot [[Norddalsfjorden (Sunnmøre)|Norddalsfjorden]], utsnitt med korskirken (1827). Det var i denne kirken det ble [[valgkirke|holdt valg til valforsamlingen]] i 1814.]]
Sløgstad var også prestegård fra 1759 til 1935 da gårdsdriften ble avviklet. Jorden ble stort sett brukt til tomter i Stranda sentrum.<ref name=Berge/>

Åttekantkirken ble innviet 30. september 1838 av prost Kaurin i Ørskog, med taler av [[Aage Schavland]] og [[Hans Conrad Thoresen]]. Kaptein [[Daae]] fra [[Solnør]] med noen soldater var tilkalt som ordensvakt.<ref name=":0" />

En lov av 1895 bestemte at den gamle ordningen med private kirkeeiere skulle avvikles. Etter dette skulle alle kirker bli menighetens eiendom. Saken ble ordnet i 1902 ved at det ble holdt offentlig skjønn over kirkens verdi. I 1916 fikk [[Liabygda kirke|Liabygda]] eget kapell og kirkegård på nordsida av fjorden.<ref name=":0" />

En steinplate av hvit marmor (1,2 x 0,6 m) med [[Relikvarium|relikviegjemme]] skriver seg fra katolsk tid. På Hans Strøms tid lå platen på gulvet fremfor alteret slik at presten sto på platen. Senere ble steinplaten brukt i trappen fremfor den ene inngangsdøren. Den var etterhvert preget av slitasje, men ble i 1929 slipt og pusset og lagt på alteret.<ref name=":0" />

Prekestolen er rikt utskåret trolig av en lokal kunstner i 1648. Ifølge Peder Fyllings undersøkelse i 1876 ble utsmykningen av prekestolen gitt som gave til Stranda av fogden Niels Jacobsen Knag i 1648. Stilen ligner på altertavlen fra Ørskog kirke (nå i [[Universitetsmuseet i Bergen|Bergen museum]]) og innventaret som gikk tapt da [[Borgund kirke (Møre og Romsdal)|Borgund kirke]] brant i 1904. Prekestolen har spor etter å ha vært ute og ifølge tradisjonen ble den gjenfunnet i fjorden etter flodbølgen.<ref name=":0" />