Redigerer
Strømmens Værksted
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Verkstedet var i lange tider i familien Ihlens eierskap og ledelse. I 1883 overtok [[Nils Claus Ihlen]] ledelsen. Han ledet bedriften til [[1908]]. Ihlen ble senere [[utenriksminister]] og, i likhet med [[statsminister]] [[Gunnar Knudsen]], anklaget for å sko seg på [[første verdenskrig]]. Både Strømmens Værksted og Strømmen Staal fikk fulle ordrebøker. Nesten halvparten av alt vognmateriell til [[Norges Statsbaner]] skrev seg fra Strømmen, og den britiske [[blokade]]n førte til enorm etterspørsel etter [[godsvogn]]er fordi varetransporten måtte flyttes fra skip til tog - først og fremst eksporten av fisk til Tyskland. [[Bergensbanen]] opplevde en firedobling av godstrafikken. Ingen av [[stormakt]]ene kunne holdt krigen gående, om Norge hadde holdt tilbake leveransene av [[nitrat]]er, [[svovelkis]] og [[nikkel]], [[råvare]]r som [[våpenindustri]]en avhang av. Det som skulle til Tyskland, måtte nå med tog.<ref>[[Roy Andersen]]: ''Norge under første verdenskrig'' (s. 354-55), Aschehoug, ISBN 978-82-03-30894-0</ref> I 1922 overtok sønnene Joakim og Alf Ihlen ledelsen og omgjorde Strømmen til et [[aksjeselskap]]. Jernstøperiet ble bygget om til stålverk, og i 1902 ble de første helstøpte gjenstander levert. Strømmen ble etter hvert i stand til å levere helstøpt gods, først og fremst skips[[propell]]er på opptil fire tonn. I 1925 begynte verkstedet med fabrikasjon av busser. I 1929 ble den første bussen bygget. Den var bygget i [[aluminium]] med selvbærende [[karosseri]] og utstyrt med en [[Leyland Motors|Leyland]]-motor. Bussene ble kalt «Strømmen-buss». Den viktigste kunden var [[Oslo Sporveier]]. Under krigen ble bussene bygget som [[trolleybuss]]er. Strømmen har bygget de fleste jernbanevognene til [[Norges Statsbaner|NSB]], togsettene til NSBs lokaltrafikk og de første T-banevognene til Oslo Sporveier ([[T1000-serien]]-/T1100- og [[T1300-serien]] samt [[T2000]]). T1000, T1100 og T1300 er av samme type med forskjellige nummere ettersom de ble bygget. T1300 er ombygde T1100-vogner. I årene før [[andre verdenskrig]] monterte Strømmen [[Dodge]]-personbiler for [[Norske Drosjeeieres Felleskjøp]] av importerte deler. Under andre verdenskrig produserte Strømmen [[knottgenerator]]er som erstattet [[drivstoff]] da [[bensin]]importen opphørte. I 1970 ble Strømmens Værksted delt i to selvstendige bedrifter. Strømmens Verksted A/S med vognfabrikken og Strømmen Stål A/S Strømmen/Raufoss med stålstøperiet. Strømmen Stål ble nedlagt på 1970-tallet, og noen år seinere kjøpte den kjente finansmannen [[Olav Thon]] bygningene og omgjorde de gamle fabrikklokalene til [[Strømmen Storsenter]], Norges største kjøpesenter.<ref>[http://www.hegnar.no/okonomi/article709007.ece Hegnar.no – Olav Thon åpnet Norges største kjøpesenter] (Av Stian Jacobsen. Publisert 25. oktober 2012, besøkt 28. oktober 2012)</ref> Verkstedet var fremdeles i drift til ut på 2000-tallet, men eides av det kanadisk-tyske selskapet [[Bombardier Transportation]]. Avdelingen på Strømmen drev hovedsakelig med vedlikehold og modernisering av vognmateriell for NSB. Den nye [[kongevognen]] var en av de siste jernbanevognene som ble bygget ved Strømmen. Og mellomvognene som ble påmontert på [[Type 71 (motorvognsett)|type 71]] togsettene, og levert til [[Flytoget (selskap)|Flytoget]] i 2009. I 2011 ble alt av vedlikeholdoppdrag og modernisering av togmateriell på Strømmens Verksted nedlagt, og de tilsatte ble overført til [[Bombardier|Bombardiers]] andre avdelinger.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:11°Ø
Kategori:59,9°N
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon