Redigerer Strålingstrykk (avsnitt)

==Historie==
For fire hundre år siden skrev [[Kepler]] boken ''De Cometis'' om [[komet]]er. Her foreslo han at grunnen til at deres støvhaler alltid peker bort fra [[Solen]], kunne være trykket fra lyset som den sender ut.  På den tiden fantes det ikke noen entydig forståelse av hva lys kunne være, men Keplers forslag om et slikt lystrykk er analogt med hva som vil skje hvis strålingen består av en strøm med partikler.

I sitt store verk ''A Treatise on Electricity and Magnetism'' som [[Maxwell]] publiserte i 1873, viste han fra sin teori for det [[elektromagnetisk felt|elektromagnetiske feltet]] at lys er  [[bølgeligning#Elektromagnetiske bølger|bølger]] av dette feltet. Med denne nye innsikten kunne han beregne strålingstrykket som virker på en flate. Denne kunne i alminnelighet både absorbere og reflektere deler av den innfallende strålingen. Han fant at trykket er direkte proporsjonalt med energitettheten til strålingen.<ref>V.G. Minogin and V.S. Letokhov, ''Laser Light Pressure on Atoms'', Gordon and Breach Science Publishers, New York (1986). ISBN 2-88124-080-1.</ref>

Den første eksperimentelle påvisning av strålingstrykket ble gjort av den russiske [[fysiker]] [[Pjotr Nikolaevich Lebedev|Pjotr Lebedev]]. Han fant i 1901 overensstemmelse med Maxwells teori.<ref>P.N. Lebedew, [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k15316k/f446.chemindefer '' Untersuchungen über die Druckkräfte des Lichtes''], Annalen der Physik '''6''' (11), 433–458 (1901).</ref>
Kort tid etterpå ble hans resultat verifisert mer nøyaktig av de amerikanske fysikere [[Ernest Fox Nichols|Ernest Nichols]] and [[Gordon Ferrie Hull|Gordon Hull]] ved [[Dartmouth College]].<ref>E.F. Nichols and G.F. Hull, [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k153215/f257.image ''Über Strahlungsdruck''], Annalen der Physik '''12''' (10), 225–263 (1903).</ref>

[[Fil:Radiometer 9965 Nevit.gif|mini|left|I en [[lysmølle]] er oppvarmingen av luften viktigere enn strålingstrykket.]]
En vanskelighet ved disse målingene var at de måtte gjøres under forhold der strålingen i størst mulig grad virket i et [[vakum]]. Flere tiår tidligere hadde den engelske [[kjemiker]]en [[William Crookes]] forsøkt å påvise strålingstrykket eksperimentelt i glassrør under lavt trykk. Han observerte en lignende effekt, men det ble raskt klart at dette skyldes bevegelse av luften i røret som ble oppvarmet av strålingen. Denne effekten blir i dag benyttet kommersielt i [[lysmølle]]r som er eksempel på et [[radiometer|Crookes-radiometer]].

[[Elektromagnetisk stråling]] kan også være i [[termisk likevekt]] ved en gitt [[temperatur]]. Maxwell hadde vist at trykket i strålingen da er det samme i alle retninger og lik med en tredjedel av energitettheten. Dette ble allerede i 1884 benyttet av [[Ludwig Boltzmann]] til å beregne energitettheten til [[varmestråling]]en. Han fant at den øker med fjerde [[potens]] av temperaturen  som er innholdet av [[Stefan-Boltzmanns lov]].<ref name = Planck>M. Planck, ''The Theory of Heat Radiation'', Dover Publications, New York (2003). ISBN 0-486-66811-8.</ref>

Etter at [[Max Planck]] ved århundreskiftet hadde forklart [[Plancks strålingslov|frekvensspektret til varmestrålingen]], kunne [[Einstein]] utlede at strålingen måtte betraktes som bestående av [[foton]]er med en bestemt [[energi]] og [[bevegelsesmengde|impuls]]. Med denne nye forståelsen skyldes strålingstrykket impulsen som en flate mottar når den absorberer eller reflekterer slike partikler.<ref name = SMM>R.A. Serway, C.J. Moser and C.A. Moyer, ''Modern Physics'', Saunders College Publishing, Philadelphia (1989). ISBN 0-03-029797-4.</ref>