Redigerer Storsekretariatet (avsnitt)

==Utvikling==
[[Fil:Xuanzong of Ming.jpg|thumb|200px|[[Xungde-keiseren]] gjorde storsekretariatet til hoffets sentrale maktorgan]] 
Ved inngangen av [[Ming-dynastiet]] overtok keiseren [[Yuan-dynastiet]]s modell med kun ett departement, ''sekretariatet'', som var stilt over de seks ministeriene. Sekretariatet ble ledet av to kanslere, kalt «den venstre» (seniorposisjonen) og «den høyre»  (junior). De var satt over hele keiserrikets embeds- og styringsverk.<ref>Hucker, 27.</ref> Hongwu-keiseren begynte å bekymre seg for at en slik maktkonsentrasjon i kanslerembedet en dag kunne bli til en trussel mot tronen. I 1380 ble kansler [[Hu Weiyong]] henretter etter forræderianklager. Så avskaffet Hongwu sekretariatet og kanslerstillingene; ministrene for de seks ministerier skulle rapportere direkte til keiseren.<ref>Qian, 669-670.</ref>

Men dermed fikk keiseren en byrde med administrative detaljer som gjorde det helt nødvendig for ham å søke sekretærassistanse. I 1382 rekrutterte Hongwu fra [[Hanlinakademiet]], en institusjon som ydet skriverassistanse og fagsakkyndig assistanse til hoffet, en rekke ''storsekretærer'' som skulle ta seg av det administrative papirarbeidet.<ref name="H29"/> Disse storsekretærene fikk egne bygninger innen keiserpalasset som sine arbeidsplasser, og som gruppe ble de snart kjent som ''storsekretariatet'' fra og med [[Yongle-keiseren]]s tid.<ref>Qian, 671.</ref>

Storsekretariatets mer effektive makt ble et faktum fra og med [[Xuande-keiseren]]s styre. Under dette styret ble det stemt at alle memorialer (sakspapirer og forslag) fra ministeriene til keiseren måtte gå gjennom storsekretariatet. Storsekretærene hadde i oppgave å granske memorialene, og de utarbeidet så en passende beslutning – et reskript. Dette reskriptet ble så festet til forsiden av memorialet, og slik ble alt fremlagt for keiseren. Denne prosessen, kjent som ''piaoyi'', innebar at storsekretariatet i virkeligheten ble til det høyeste organ for formulering av keiserrikets politikk, høyere enn de seks ministerier. Den ledende storsekretær hadde dermed en makt som ikke stod noe tilbake for de hamle kanslerne.<ref>Li, 108-109.</ref>