Redigerer Stoltzekleiven (avsnitt)

==Historie==

Fra eldre tider var denne passasjen kjent som «Rævaskaret». Bergen kommune satte i [[1937]] igang såkalt [[nødsarbeid]] for [[arbeidsledighet|arbeidsledig]] ungdom og det ble laget en fast trasé i stein.

Familien Stoltz som stammer fra Hannover kjøpte i 1870 gården [[Frydenlund]]. Hovedbygningen lå mellom Uren og dagens Amalie Skramsvei. Denne ble da på folkemunne hetende Stoltzegården. Fra gården gikk det fra gammelt av en sti opp til jordene ovenfor det som skulle bli Fjellveien. I slutten av 1920-tallet bygget Bergen Elektrisitetsverk (BEV etablert 1900) transformatorstasjonen i Fjellveien. I forbindelse med trekkingen av kraftlinjen frem til denne ble stien forlenget oppover fjellsiden. Dagens 45kV linje følger samme trasé. I 1935 ble det søkt om midler til å forlenge denne stien opp til Sandviksfløyen. I 1937 ble arbeidet igangsatt. Man valgte å bryte ut av den eksisterende traseen omtrent midt i det svakt skrånende fjellpartiet halvveis i dagens kleive og svinge ca. 180 grader mot nord (venstre). Dette er stedet hvor i dag den orange båren er plassert. Mange turgjengere går her feil og fortsetter rett frem på den gamle anleggstien. Fortsetter man på denne møter man til slutt stien i Skredderdalen.

Da arbeidet med stien var kommet i gang ble Gerhard Stoltz (d.y.), rektor på Bergen katedralskole og kommunens navnekspert, bedt om å komme med et navneforslag. Det endte etter en del diskusjon med at stien fikk navnet Stoltzekleiven etter Stoltzegården hvor stien startet. Gerhard Stoltz var ifølge nevøen, professor [[Knut Fægri]], uenig i navnevalget. Arbeidet med stien var ifølge en artikkel i Bergens Tidende 13. november 1939 på det nærmeste ferdig.