Redigerer Stiftsgården (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Cecilie Christine Schøller.jpg|thumb|upright|left|[[Cecilie Christine von Schøller]] (1720–1786). Fra Trondheims byarkiv]]
[[Fil:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-94 (cropped).jpg|thumb|Illustrasjon av vannpost og bebyggelse i [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] fra boka ''Voyages de la Commission scientifique du Nord'' utgitt i 1852. Stiftsgården til venstre i tegningen, [[Nidarosdomen]] i bakgrunnen.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Munkegata Trondheim 1880-1890.jpeg|thumb|Stiftsgården i perioden 1880-1890]]
[[Fil:Queen Maud and King Haakon VII, 1906 crop.jpg|thumb|Offisielt kroningsbilde av [[kong Haakon VII]] og [[dronning Maud]]. Fotografiet er tatt i Dronningens sal i Stiftsgården etter [[kroning]]en i [[Nidarosdomen]] [[22. juni]] [[1906]].]]
[[Fil:Reichskommissar-skilt funnet i Nidelva, Trondheim.jpg|thumb|Stiftsgården var trondheimskontor for ''[[Reichskommissariat Norwegen]]'', [[Tysklands historie (1933–1945)|Tysklands]] sivile forvaltningsorgan i [[Norge under andre verdenskrig|det okkuperte Norge]] 1940–1945. Skilt funnet i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] 2009.]]

=== Paleet oppføres ===
Stiftsgården ble reist i årene 1774–1778 av geheimerådinne, enkefru [[Cecilie Christine von Schøller]]. Hun var datter av kommanderende general nordenfjells, [[Johan Friedrich Frølich]], og hans hustru Hilleborg von Wettberg, med et imponerende anegalleri i [[Danske adelsslekter|dansk høyadel]].

Hun giftet seg i 1742 med etatsråd og kammerherre Stie Tønsberg Schøller, som tidligere hadde vært gift med en søster av den rike [[Thomas Angell]]. En del av Angell-formuen havnet dermed hos Schøllers. Da Cecilie selv ble enke i 1769, fikk hun en stor arv etter mannen. To år senere døde hennes mor generalinnen og etterlot henne sin store «Generalsgård» i Munkegaten, og enda flere penger. Få år senere kjøpte hun opp flere tilstøtende eiendommer for å få nok areal til sitt ambisiøse byggeprosjekt. Gården fikk i 1777 byens høyeste [[branntakst]], 7&nbsp;500 riksdaler.

Geheimerådinne Schøller fikk ikke mye glede av sitt bypalé. Fra 1779 til 1781 var hun i København for å pleie sine kontakter ved hoffet, og sin endelige reise til [[København]] foretok hun i 1783. Der forteller grunnboken at ''Frue Cecilia Christine von Schøller née de Frølich'' den 28. juni 1784 fikk skjøte på et fornemt byhus, [[Østergade (København)|Østergade]] 54, senere kjent som «Efterslægtens gård». Cecilie døde der i 1786 og ble gravlagt i København. Stiftsgården gikk til enearvingen, kammerjunker [[Stie Tønsberg Schøller von Krogh]].

=== Stiftsgården selges til staten ===
Svigersønnen, general von Krogh, fikk residere i huset i hennes fravær og etter Geheimerådinnens død. Arvingen Stie Tønsberg Schøller von Krogh bodde i Danmark og solgte i 1800 paleet til staten for 10&nbsp;000 riksdaler. Paleet ble tatt i bruk som embetsbolig for stiftamtmannen og som residens for kongefamilien. Paleet ble kalt Stiftsgården og Det kongelige palé etter de ulike funksjonene. Når Kongen bodde i Stiftsgården måtte stiftamtmannen flytte ut. [[Norges Bank]] brukte kjelleren i Stiftsgården som hvelv i en periode på 1800-tallet. Da Banken ble vedtatt lagt til Trondheim i 1816 hadde staten ennå ikke noen egnet bygning til dette formålet i byen.<ref name="statsbygg.no">
{{Kilde www
 |utgiver=Statsbygg 
 |forfatter=Hanne Røvig Bauer 
 |utgivelsesdato=mars 2002 
 |tittel=Stiftsgården i Trondheim 
 |url=http://www.statsbygg.no/aapentrom/arkiv/nr1_2002/artikler/trondheim1.html 
 |besøksdato=23. juli 2010 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060714100532/http://www.statsbygg.no/aapentrom/arkiv/nr1_2002/artikler/trondheim1.html 
 |arkivdato=2006-07-14 
}}</ref>

=== Kongelig palé ===
Da kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] ble kronet i 1818, var Stiftsgården for første gang i bruk som kongebolig. De senere Bernadottekongene [[Karl IV]] og [[Oscar II]] brukte også Stiftsgården ved sine kroninger i 1860 og 1873, samt ved andre opphold i byen. Også kroningen av kong [[Oscar I]] ble planlagt holdt i 1844–45, men ble avlyst fordi [[Hans Riddervold|biskop Riddervold]] nektet å krone [[Josefine av Norge og Sverige|Dronning Josefine]], som var katolikk.<ref name="kongehuset.no">
{{Kilde www
| utgiver= Kongehuset.no
| utgivelsesdato= 24. april 2010
| tittel= Stiftsgården
| url= http://www.kongehuset.no/c26992/artikkel/vis.html?tid=27636
| besøksdato= 20. juli 2010
}}</ref>

I forbindelse med den siste kroningen (av [[Haakon VII]] i 1906), ble Stiftsgården formelt gjort til kongebolig i Trondheim. Den gjorde tjeneste også under signingene av Olav V i 1958 og Harald V i 1991. Da [[Prinsesse Märtha Louise]] giftet seg i [[Nidarosdomen]] i 2002, var det i Stiftsgården festen ble avholdt.

=== Tidslinje ===
* 1774 &ndash; Byggingen av paleet ble påbegynt 
* 1777 &ndash; Gården fikk byens høyeste branntakst, 7&nbsp;500 riksdaler
* 1778 &ndash; Paleet sto ferdig
* 1800 &ndash; Paleet ble solgt til staten for 10&nbsp;000 riksdaler
* 1818 &ndash; Paleet ble for første gang tatt i bruk som kongebolig i forbindelse med kroningen av kong [[Karl III Johan|Karl Johan]]
* 1841 &ndash; Under [[Bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i april]] ble takkonstruksjonen antent, men man klarte å slukke brannen og redde bygningen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røsoch, Henry | utgivelsesår = 1939 | tittel = Trondheims historie | utgivelsessted = no | forlag = F. Bruns bokhandels forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014050806107 | side = 175 }}</ref>
* 1860 &ndash; [[Karl IV]] brukte Stiftsgården i forbindelse med kroningen 
* 1873 &ndash; [[Oscar II]] brukte Stiftsgården i forbindelse med kroningen
* 1906 &ndash; Stiftsgården ble offisiell residens for kongefamilien i forbindelse med kroningen av [[Haakon VII]]
* 1958 &ndash; [[Olav V]] brukte Stiftsgården i forbindelse med signingen
* 1991 &ndash; [[Harald V]] brukte Stiftsgården i forbindelse med signingen
* 1997 &ndash; Omfattende renovering som ble påbegynt i 1991 ble avsluttet
* 2002 &ndash; [[Prinsesse Märtha Louise]] brukte Stiftsgården i forbindelse med bryllupet med Ari Behn