Redigerer Stern-Gerlach-eksperimentet (avsnitt)

==Bakgrunn og gjennomføring==
Ifølge [[Bohrs atommodell]] fra 1913 roterte elektronene i et atom i sirkulære baner omkring kjernen. Denne bevegelsen ga atomet en [[dreieimpuls]] og dermed også et [[magnetisk moment]] som var [[Kvantisering (fysikk)|kvantisert]]. Det måtte være et helt antall av en minste enhet som snart ble kalt for en [[Magnetisk moment#Atomer|Bohr magneton]].{{tr}}

Denne modellen ble utvidet lav [[Arnold Sommerfeld]] i 1916 som innførte en mer [[Bohr-Sommerfeld-kvantisering|generell kvantisering]] av klassisk bevegelse. I tillegg til at den viste at elektronet i et atom  også kan bevege seg i [[ellipse]]baner, betydde den at dreieimpulsen må peke i bestemte, kvantiserte retninger i rommet. Dette resultatet ble omtalt som ''romkvantisering'' eller kanskje bedre som «retningskvantisering».<ref name = Sommerfeld>A. Sommerfeld, ''Atombau und Spektrallinien'', Verlag von Friedrich Vieweg & Sohn, Braunschweig (1919).</ref>

[[Fil:SternGerlach2.jpg|left|thumb|Minnetavle ved [[Johann Wolfgang Goethe-Universität|Universitetet i Frankfurt]] hvor eksperimentet ble utført i februar 1922. ]]
Etter å ha tjenestegjort i [[første verdenskrig]] ville [[Otto Stern]] og [[Walther Gerlach]] undersøke denne forutsigelsen eksperimentelt. Stern og mange andre hadde stilt seg skeptiske til retningskvantisering da det stred mot rotasjonsinvarians. Når man skal angi retningen til dreieimpulsen, må det nemlig gjøres i forhold til en valgt akse. Og for et fritt atom kan denne peke i hvilken som helst retning.<ref name = BH>  B. Friedrich and D. Herschbach, [https://pubs.aip.org/physicstoday/article/56/12/53/632269/Stern-and-Gerlach-How-a-Bad-Cigar-Helped-Reorient ''Stern and Gerlach: How a Bad Cigar Helped Reorient Atomic Physics''], Physics Today,  '''56''' (12), 53–59 (2003).</ref>

Eksperimentet ble igangsatt ved [[Johann Wolfgang Goethe-Universität|Universitetet i Frankfurt]] i 1921. Det ble bestemt å bruke sølvatomer da disse kunne gjøres synlige på en glassplate med fotografiske teknikker hvis det kunne samles nok av dem. Metallisk sølv ble varmet opp i en ovn til 1000&deg;. Dampen ble sluppet ut i vakum gjennom en smal spalte som skapte en stråle med atomer. Den gikk gjennom et inhomogent magnetfelt og ble deretter stoppet av en glassplate. Etter lang nok tid ble denne eksponert. 

På begynnelsen av 1922 rapporterte Stern og Gerlach at de hadde påvist at strålen med sølvatomer var blitt  splittet i to deler. De tok det som bekreftelse på retningskvantisering av atomets dreieimpuls.<ref name = SG-1> W. Gerlach und O. Stern, ''Der experimentelle Nachweis der Richtungsquantelung im Magnetfeld'', Zeitschrift für Physik '''9''', 349–352 (1922). [https://arxiv.org/pdf/2301.11343.pdf Engelsk PDF.] </ref> Ut fra størrelsen til oppsplittingen viste de kort tid deretter at det magnetiske momentet til atomet var én Bohr-magneton.<ref name = SG-2> W. Gerlach und O. Stern, ''Das magnetische Moment des Silberatoms'', Zeitschrift für Physik '''9''', 353–355 (1922). </ref>