Redigerer Sterk kjernekraft (avsnitt)

==Historie==
Kraften som binder nukleonene sammen har vært sentral innen [[kjernefysikk]]en siden feltet oppsto i 1932 med [[James Chadwick]]s oppdagelse av nøytronet. Tradisjonelt har målet for kjernefysikken vært å forstå egenskapene til atomkjernen ut ifra kreftene mellom nukleonene.

I 1935, gjorde [[Hideki Yukawa]] de første forsøkene på å forklare egenskapene til kraften som binder atomkjernen. Ifølge ham skulle massive [[boson]]er (som er en type [[meson]]er) formidle kraften mellom nukleonene. På grunn av framveksten av kvantekromodynamikk blir ikke meson modellen betraktet som fundamental, men den blir fortsatt ansett som det beste utganspunktet for kvantitative nukleon-nukleon potensialer.

Det viste seg å bli en formidabel oppgave å beskrive kjernekraften, selv med enkle [[fenomenologisk]]e modeller, og det tok et kvart århundre før man kom fram til de første [[semi-empirisk]]e kvantitative modellene på 1950-tallet. Siden da har det blitt gjort store framskritt både eksperimentelt og teoretisk. De fleste grunnleggende spørsmålene ble utforsket og løst i 1960- og 1970-tallet. I de senere år har kjernefysikerne fokusert på mer raffinerte detaljer slik som ladningsavhengighet, den nøyaktige verdien av [[koblingskonstant]]en, forbedret [[phase shift analysis]], høyere presisjon på parametre, [[spredningsforsøk]] ved et vidt spekter av energier og forsøk på å utlede den residuelle kjernekraften fra QCD.