Redigerer Stemmerett (avsnitt)

== Kriterier for vurdering av stemmerett ==
[[Fil:Landsgemeinde Glarus 2006.jpg|miniatyr|høyre|[[Direkte demokrati]] i Sveits. Avstemning i den lovgivende folkeforsamlingen det sveitsiske kantonet [[Glarus (kanton)|Glarus]]. Sveits har en av de mest direkte demokratiske styreformene i verden, men var samtidig svært sent ute blant vestlige land med å utvide [[Kvinnelig stemmerett|stemmeretten til kvinner]].{{byline|Adrian Sulc}}]] 
Innen [[statsvitenskap]]en vurderes graden av stemmerett ofte etter følgende kriterier:<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704060#263 statsvitenskapelig leksikon - stemmerett]</ref>

=== Er stemmeretten allmenn? ===
Dersom grupper diskrimineres fra å stemme på grunn av kjønn, utdanningsnivå, språk, eiendomsbesittelse, politisk syn eller [[etnisitet]] regnes stemmeretten som begrenset, ikke allmenn. Hvis ingen eller svært få grupper er nektes å kunne stemme regnes stemmeretten allmenn. Å ekskludere personer under myndighetsalder eller som ikke er borgere i valgkretsen/landet regnes ikke som hinder for allmenn stemmerett. På 1800-tallet var ofte stemmerett til menn regnet som tilstrekkelig for at stemmeretten ikke var begrenset. Historisk har trenden vært at mange land har innført begrenset stemmerett for eiendomsbesittere og [[adel]]ige, og senere har utvidet denne til å innbefatte hele den voksne befolkningen. Det er omstridt om fratakelse av stemmerett for kriminelle handlinger regnes som begrensning for allmenn stemmerett. 

=== Er stemmeretten lik? ===
I hvilken grad kan en si at hver stemme har samme vekt? I valgordninger basert på [[forholdstallsvalg]] har hver størst grad av likevekt. I valgordnigner med [[flertallsvalg]] stemmene var valgets vinner få større innflytelse enn de øvrige stemmene. I bedrifter er hovedregel at en aksje (ikke en person) har en stemme. Ved valg i aksjeselskaper kan selskapsvedtektene gi ulike aksjer forskjellig vekt, for eksempel kan såkalte A-aksjer ha stemmerett mens B-aksjer ikke har det eller selskapet kan kontrolleres av en "gyllen aksje" som har all stemmerett.

=== Er valget hemmelig? ===
Dersom utenforstående kan vite hva en person stemmer i valg, åpner det for muligheten til å kjøpe stemmer, tvinge velgere til å stemme på en bestemt måte eller straffe de som har stemt i strid med makthavere. Derfor regnes hemmelig valg ofte som en forutsetning for fungerende demokrati.<ref>[https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/krd/rap/2006/0003/ddd/pdfv/272294-elektroniskstemmegivning.pdf ELEKTRONISKSTEMMEGIVNING UTFORDRINGER OG MULIGHETER, 5.2.7 Hemmelig valg]</ref> Vanskeligheter med å kunne holde valg hemmelige brukes ofte som argument mot avholde valg elektronisk utenom i valglokalene.<ref>[https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/krd/rap/2006/0003/ddd/pdfv/272294-elektroniskstemmegivning.pdf ELEKTRONISKSTEMMEGIVNING UTFORDRINGER OG MULIGHETER, 5.5 Konklusjon og anbefaling ]</ref> I ledelse av organisasjoner og bedrifter er valgene langt sjeldnere hemmelige, fordi de som har valgt representantene ønsker oppsyn med hva representantene deres foretar seg. 

=== Er valget direkte eller indirekte? ===
Stemmes det direkte på en person eller sak, eller stemmes det en representant som skal avgjøre på vegne av den som har avgitt stemme? Tidligere var ofte politiske valg flertrinns, slik at den "rå" folkemeningen kunne "destilleres" på grunn av frykt for at demokrati utviklet seg til "pøbelvelde". Flere land har hatt indirekte valg, men dette har enten blitt avskaffet (som i Norge) eller de indirekte representantene har utviklet seg til en formalitet som [[Valgmannskollegiet (USA)|valgmannskollegiet i presidentvalg i USA]] hvor valgmannskollegiet i seg selv ikke endrer utfallet av valget.