Redigerer Stavangerflint (avsnitt)

== Bedriftens historie ==
[[File:Samvirkeserien fra Stavangerflint.jpg|thumb|«[[Samvirke]]serien» fra Stavangerflint, formgitt av [[Carl Frithjof Tidemand-Johannessen]] og laget i begrenset opplag for [[Norges Kooperative Landsforening]] på 1950-tallet.]]
[[File:Anne Lofthus design for Stavanger Flint.jpg|thumb|Frokosttallerken og grøtbolle for barn, utformet av [[Anne Lofthus]] for Stavangerflint. Hun var ansatt ved bedriften i årene 1959–1963.]]
Det var [[Trygve Brekke]] (1908–1994) som fikk idéen om å etablere en ny fajansefabrikk i [[Stavanger]]. Fabrikken skulle være med på å dekke etterspørselen etter steintøy som landet trengte etter [[den andre verdenskrig]]. Bedriften produserte alle typer servise for husholdninger og storkjøkken, pyntegjestander og suvenirartikler.

Firmaet Stavanger Fajansefabrikk A/S ble konstituert på generalforsamling 28. oktober 1946. Aksjekapitalen var 2 millioner kroner fordelt på over 800 aksjonærer, de fleste småsparere i lokalmiljøet. Bedriften trengte også driftskapital, og Brekke reiste til stortingspresident [[Gustav Natvig Pedersen]] i Oslo for å få hjelp. Deretter gikk turen til Industribanken som ga ham et driftslån på 1,8 mill. kr., og videre til handelsminister [[Arne Schau]] som ga tillatelse til å skaffe 1,5 mill. kr i engelsk valuta for kjøp av maskiner. I England fikk han kontakt med rektor Harry William Webb ved den keramiske høyskolen i [[Stoke-on-Trent]]. Her ble han lovet hjelp til hurtige leveranser av nødvendige maskiner. Webb ble også engasjert som bedriftens tekniske konsulent i oppbyggingsfasen. Bedriften hadde i tillegg nært teknisk samarbeid med [[Wedgwood]].

Bedriften hadde sine kontorer i en tidligere tysk leir på Kvaleberg i [[Hillevåg]], tre kilometer sør for [[Stavanger]] sentrum. Her disponerte den et område på 50 mål. Det første spadestikket til nye, moderne fabrikkbygninger ble tatt i februar i 1947 og anlegget sto ferdig på forsommeren 1949. Ordinær produksjon kom i gang i september 1949. Stavangerflint satset fra starten av på en leirblanding som ble utviklet i Storbritannia på [[1750-tallet]] av [[Josiah Wedgewood]]. Denne blandingen ble også kalt for engelsk flint for å skille den fra tradisjonell [[fajanse]] og [[porselen]]. Med bruken av begrepet «flint» i produkt- og bedriftsnavn, ønsket virksomheten å signalisere at produktene var sterke og holdbare. 

Gjennom et omfattende system av avtrekksvifter som var bygd inne i selve bygningskonstruksjonen, ble det oppnådd et støvfritt arbeidsmiljø. På den måten unngikk bedriftens ansatte den fryktede sykdommen [[silikose]].

Ved hver maskin sto det en operatør som kappet opp passelige stykker med leire som ble plassert i formene. Massen ble dreiet på gipsformer i halvautomatiske formemaskiner. De ferdige leirproduktene ble deretter satt til tørking, før de ble plassert på vogner og kjørt gjennom en 50 m lang tunnelovn. Hvert lass med steintøy fikk et opphold på 50 timer i ovnen. Da kom temperaturen opp i 1200 grader før den sank til 40 grader. Noen av varene ble kassert på grunn av feil. Resten ble dekorert og glassert før de ble brent for andre gang. De første produktene kom for salg i september 1949, og varene ble merket «Stavangerflint».

Bedriftens ledelse bestod i starten av administrerende direktør Trygve Brekke, merkantil leder Sigurd Jensen, kunstnerisk leder Thorbjørn Feyling og teknisk leder Sigurd Keim. Meieribestyrer Karl Skjæveland var Stavanger Fajansefabrikks første styreleder. Han ble avløst av Trygve Brekke i 1963. 

Stavangerflint ble sett som en mønsterbedrift som byens myndigheter likte å vise fram for besøkende. I 1950 fikk bedriften besøk av statsminister [[Einar Gerhardsen]]. Kort tid etter kom [[kronprins Olav]], [[kronprinsesse Märtha]] og [[prinsesse Ragnhild]] på besøk. Bedriften fikk også besøk av kronprins Olav og prinsesse Astrid i 1955. 

Stavanger Fajansefabrikk A/S (STAFAS) skiftet navn til Stavangerflint AS i 1952. Trygve Brekke ble i 1963 avløst av Sigurd Jensen (1919 – 2000) som bedriftens administrerende direktør. Sigurd Jensen ble en drivende kraft i konsolideringen av den keramiske industrien i [[Rogaland]] på [[1960-tallet|1960-]] og [[1970-tallet]].

Bedriften eksporterte varer til [[USA]], [[Canada]], [[Europa]], [[Afrika]] og [[Midtøsten]]. I 1968 fusjonerte Stavangerflint AS og [[Figgjo Fajanse AS]] til Figgjo Fajanse – Stavangerflint A/S. Det ble drevet parallell produksjon på begge bedriftens anlegg med felles ledelse fram til 1979. Da ble all virksomhet samlet på [[Figgjo (bydel)|Figgjo]]. Eiendommen i Hillevåg ble solgt til Rogaland og Agder Felleskjøp. Etter nedleggingen av avdelingen i Stavanger skiftet Figgjo Fajanse – Stavangerflint A/S navn til [[Figgjo AS]].