Redigerer Stavanger domkirkes kor (avsnitt)

== Det romanske koret==
[[Gerhard Fischer]] mente i 1964 at det (romanske) koret ble påbegynt først og at en så bygde skipet vestover i en [[romansk arkitektur|romansk]] stil, sannsynligvis under ledelse av en byggmester fra England.<ref>Gerhard Fischer: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964., side 64.</ref>

Fram til brannen hadde kirken et kvadratisk [[Romansk arkitektur|romansk]] kor med sidelengder på 11,5&nbsp;m. Østveggen i det romanske koret ble funnet under utgravingene i 1967.<ref>Perry Magnor Rolfsen: Arkeologisk undersøkelse under Stavanger Domkirkes kor 1967-1968, Bergen, 10.2.1968</ref> <ref>Perry Rolfsen: Stavanger domkirke – en arkeologisk utgravning under koret; Viking, Norsk arkeologisk årbok, 2022</ref> Åpningen i korbueveggen mot skipet var på 3,4&nbsp;m bred.<ref>Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, side 46. Også høyden ble økt betydelig.</ref>

Rester av taket var bevart på korbueveggen fram til korbueveggen ble revet i 1869. Restene viste at taket var en del lavere enn dagens tretak, men høyere enn dagens steinhvelv.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024, side 89 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf</ref>

Under koret var det en krypkjeller uten vinduer. Det var for trangt til at de kunne ha begravelser der (gravkjeller), eller å ha alter ([[krypt]]).<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024, side 86 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf</ref>

Arne Kvitrud mente at det romanske koret ble tatt i bruk om lag år 1100, før resten av kirken.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024, side 84 - https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf</ref>

Etter brannen ble det romanske koret revet, men de nederste delene av grunnmuren ble bevart, og brukt videre i det gotiske koret som ble bygd med samme bredde.