Redigerer Stavanger domkirkes døpefont (avsnitt)

== Døpefonten ==
Døpefonten er hogd i en grønnlig grå, myk og fet klebertype som er vanlig i Rogaland.<ref>Solhaug, 2013, side 30.</ref>

Døpefonten består av kummen, skaftet og foten. Kummen kan ha vært  bruk med vann i til 1600-tallet, da en fikk døpefat. Kummen har to avløpsrør for vannet. Foten er ikke original, og kan være satt på i forbindelse med flyttingen i 1804.

Døpefonten er utsmykket med repeterende kopier av det som kan være domkirkens østgavl, med taket og en gotisk [[arkadebue]] under. Under arkadebuene er det [[Heraldisk|heraldiske]] vinblader. Bladtypene i døpefonten finnes også ellers i koret på domkirken, og det er antatt at døpefonten derfor er laget i perioden da koret ble bygget.<ref>Solhaug, 2013, side 44.</ref> Koret ble bygget etter bybrannen i 1271 eller 1272, og antas i hovedsak å ha være ferdigstilt før [[biskop Arne]] døde i 1303.

Døpefonter som er bygget opp arkitektonisk på samme måte med en stor rund skål og et sylindrisk skaft, er kjent fra England og Frankrike.<ref>Kjellberg, 1954, side 88.</ref> Christopher Hohler og Morten Stige mente at den minte mest om engelske fonter fra 1300-tallet.<ref>Stige, 1997, side 72.</ref> Fonten i Stavanger kan derfor være laget av en engelsk håndverkere, men uten at det er mulig å vise til et direkte forbilde der.<ref>Kjellberg, 1954, side 88.</ref> 

Døpefonten har trolig vært modell for døpefontene i kirkene i [[Fjære kirke|Fjære]], [[Øyestad kirke|Øyestad]], [[Holt kirke|Holt]] og [[Tromøy kirke|Tromøy]], alle i [[Aust-Agder]].<ref>Kjellberg, 1954, side 88-89.</ref> <ref>Stige, 1997, side 72.</ref> <ref>Solhaug, 2013, side 27ff.</ref> 

I 1920 hadde fonten en stor sprekk fra øverst til nederst, som ble reparert med åtte små kobberklammere innvendig og utvendig.<ref>Erling Nielsen: Stavanger domkirke, beskrivelse over reparasjonsarbeider aarene 1919-1920, Stavanger 6.12.1920. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsminneforeningen, F. Spesialserier 2, Stavanger domkirkes reparasjoner 1919-1920.</ref> I 1954 hadde fonten en sprekk som utvidet seg. Det ble antatt at det skyldes en jernbolt som rustet innvendig - i eller under sementstøpen.<ref>Fortidsminneforeningen brev til Domkirkens menighetsråd 6.11.1954, Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsminneforeningen, F. Spesialserier 4.</ref> Den ble så reparert i 1955.<ref>Fortidsminneforeningen brev til Kirkevergen 5.12.1955, Stavanger byarkiv, F. Spesialserier 4. Arbeidet ble utført av steinhogger Martin Hannisdahl.</ref> Fonten hadde i 1999 noe sprekkdannelse forårsaket av bladverk som ble satt på ved restaureringen på 1860-tallet.<ref>Stige, 1997, side 73.</ref>

I desember 2020 ble døpefonten flyttet til [[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum]]. Den veltet da den skulle senkes ned fra transportbilen ved ankomst med museet, og fikk større skader.<ref>Hilde Mai Østbø: Domkirkens 800 år gamle døpefont skadet, Stavanger Aftenblad, 18.12.2020 - https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/LnorKp/domkirkens-800-aar-gamle-doepefont-skadet.</ref> Den ble reparert ved Arkeologisk museum, og installert igjen i mars 2025.