Redigerer Statens kunstnerlønn (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Portrait of Camilla Collett, 1893.jpg|miniatyr|[[Camilla Collett]] fikk kunstnerlønn fra 1876, men bare halvparten så mye som mannlige forfattere]]
Ordningen ble opprettet i 1863 og varte i hundre år, men allerede i 1860 fikk forfatteren Andreas Munch varig kunstnerlønn da han fikk statslønn som lektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens [[Universitetet i Oslo]]).<ref>{{NBL|Andreas_Munch|Andreas Munch}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1973 | tittel = NOU 1973:2 Kunstnerstipend | isbn = 8200700496 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102806109 | side = 13}}</ref>

Ordningen økte i antall med årene. Selv om det lenge var flest forfattere, kom også andre kunstarter inn etterhvert. I 1927 var det 21 mottakere av kunstnerlønn. Antallet mottakere økte fram til ordningen ble avviklet i 1962; da var det 56 mottakere.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/6-6-12t.txt Historisk statistikk: Statens kunstnerstipendier i tall 1927–1992]; ssb.no</ref> Kunstnerlønn ble tildelt av [[Stortinget]], gjennom Stortingets vedtak om [[statsbudsjettet|statsbudsjett]]. Regjeringa la fram forslag om nye kandidater gjennom forslaget til statsbudsjett. Det finnes flere eksempler på tildelinger som har skapt politisk debatt i stortingssalen, helt fram til 1940-årene; blant annet til [[Alexander Kielland]], [[Arnulf Øverland]], [[Sigurd Hoel]] og [[Aksel Sandemose]].<ref name=snl/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vestheim, Geir | utgivelsesår = 2005 | tittel = "(-) der er gift paa pennen hans" : kampen i Stortinget om diktargasjane 1863-1962 | isbn = 8292625003 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Unipub | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030148058 | side =}}</ref> De siste årene ble nominasjonene og tildelingen mer formalisert, slik at departementets og kunstnerorganisasjonenes forslag ble vedtatt uten særlig politisk splittelse. De som ble innvilget Statens kunstnerlønn, fikk den for livstid. Da ordningen ble avviklet, fikk de som allerede hadde fått innvilget kunstnerlønn, beholde ordningen. Den siste mottakeren av kunstnerlønn var [[Arne Ekeland]], som døde i 1994.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mangset, Per | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk kunstnerpolitikk : organisasjonsmakt og statlig styring : et beskrivende oversyn| isbn = 8212004244 | forlag = Norges forskningsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102808146 | side = 36}}</ref>

I 1962 presenterte Kirke- og undervisningsdepartementet en ny kunstnerstøtteordning, hvor de foreslo å erstatte kunstnerlønnordningen med et system med arbeidsstipend. På det prinsipielle planet var dette en overgang fra en premierende kunstnerstøtte til en stimulerende kunstnerstøtte.<ref>Stortingsmelding nr. 47, (1996-97) [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-1996-97-/id402360/sec4?q=kunstnarl%c3%b8n#kap4-4-1-1 ''Kunstnarane'']; kapittel 4.4.1.1 Stipend</ref> I 1960-årene fikk man i økende grad også åremålsbaserte kunstnerstipendier gjennom [[Norsk kulturråd]] og kunstnerorganisasjonene.

Kunsterlønn ble i mindre omfang videreført som '''Statens æreslønn''' fra 1963. Fra 1983 deles det også ut '''Statens æresstipend'''. Pr. 2006 utgjorde både æresstipend og æreslønn 200&nbsp;000 kr. Tildelingene er livsvarige, i motsetning til ordningen med [[statsstipendiat]]er, hvor tildelingen opphører ved fylte 67 år. Æreslønn er skattefri, mens æresstipend regnes som skattbar inntekt.