Redigerer Stalheimskleivi (avsnitt)

== «Et Kjempeværk i Veibygningskunsten» ==
Stalheimskleivi er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, med en maksimal veistigning på 1:5. Strekningen består av 14 [[hårnålssving]]er opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden [[1842]]–[[1849|49]] med omkring tusen mann i arbeid. For å etablere veien, måtte det sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i [[tørrmur]]. Resultatet ble kalt «et Kjempeværk i Veibygningskunsten»<ref>{{Kilde www |url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/vestland/et-kjempevaerk-i-veibygningskunsten |tittel=Et kjempeverk |besøksdato=2021-05-27 |arkiv-dato=2021-05-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210529082220/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/vestland/et-kjempevaerk-i-veibygningskunsten |url-status=død }}</ref> og var prosjektert av G.D.B. Johnson etter «postfransk prinsipp». Dette har ingen ting med CW Bergs chausser å gjøre. (ref. Statens vegvesens landsvernplan). <ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturminnesok.no/|tittel=Hjem - Kulturminnesøk|besøksdato=2024-06-30|dato=2019-09-17|språk=nb-NO}}</ref>Flere endringer er gjort siden 1849, som da [[stabbestein]]ene ble skiftet ut med [[betong]]kanter. I Smisvingen ses rester etter [[smie]]n som ble satt opp under arbeidene på midten av 1930-tallet.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/128944 Kulturminnet]</ref> 

Veien ble utvidet til [[vei|bilvei]] i [[1937]]. Etter hvert ble også veien [[asfalt]]ert. I 1980 ble veien avløst av ny riksvei lagt i to tunneler, [[Stalheimstunnelen]] og [[Sivletunnelen]].<ref name="verneplan">[http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 |date=20140416052612 }} (se avsnitt 165 Stalheimskleiva)</ref>

Veien er vinterstengt, men før Stalheimstunnelen kom, ble den brukt også om vinteren. Fra veien kan en få utsikt mot [[Stalheimsfossen]] og [[Sivlefossen]]. Pr 2012 var veien enveiskjørt, retning nedover.<ref>[http://www.visitvoss.no/no/Produkt/?TLp=280572 VisitVoss] {{Wayback|url=http://www.visitvoss.no/no/Produkt/?TLp=280572 |date=20131224110710 }} ''Lest 26. mai 2012''</ref> På toppen av anlegget står [[Per Sivle|Sivlesteinen]]. Stalheimskleivi er med sin maksimale stigning på 1:5, sammen med Rørvikkleiva og Tronåsen i Vestre Agder en av de bratteste riksveier i Norge.<ref>{{Kilde bok
  | redaktør= Evensen, Knut Harald
  | utgivelsesår= 2007
  | tittel= NAF Veibok
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Norges Automobil-Forbund
  | side=194
 }}</ref> Motbakkeløpet [[Stalheimskleiva Opp]] arrangeres årlig på veistrekningen.

Den 21. desember 2009 [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] [[Riksantikvaren]] Stalheimskleivi sammen med 39 andre veier omtalt i [[Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner]]. Veien ligger i [[Nærøyfjorden landskapsvernområde]] og ble oppført på [[Unesco]]s [[verdensarv]]liste som del av [[Vestnorsk fjordlandskap]] i 2005.

I boka ''Til Befordringsvæsenets Fremme. En biografi om [[Georg Daniel Barth Johnson]]. Ingeniør og samferdselsstrateg i 1800-tallets Norge'', publisert av [[Norsk vegmuseum]] i 2019, side 49 og 45, har forfatteren, Diplomingeniør Hans I. Seland dokumentert at Stalheimskleiva stiger med ca. 20 prosent som tilsvarer 1:5. Det er like stor stigning som i Vindhella i [[Lærdal]] og Rørvikkleiva og Tronåsen på Vestlandske hovedvei i vestre [[Agder]]. I Verneplanen står at stigningen er 1:20 eller 5 prosent, og det ser ut til at redaksjonen har blandet begrepene. Dermed blir framstillingen av Stalheimskleiva som framtidsrettet 1850-talls ''chaussé'' misvisende.{{tr|Hvem står for disse betraktningene?}}

Under sin kjente skitur i 1884 fra Bergen til Christiania sto [[Fridtjof Nansen]] på ski ned Stalheimskleiva.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høidal, Sven | utgivelsesår = 1949 | tittel = Fridtjof Nansen | utgivelsessted = Norge | forlag = Ansgar | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016051948027 | side = }}</ref>