Redigerer St. Petersburg (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Map of St. Petersburg (Einseitige Farbkarte).jpeg|left|thumb|Tysk kart over St. Petersburg fra 1888]]
[[Fil:Church of the Saviour on the Blood 05.jpg|thumb|left|Fra Gribojedovkanalen i St. Petersburg]]
{{Befolkningsutviklingstabell
 | 1775 | 166100
 | 1800	| 220200
 | 1825	| 424700	
 | 1850	| 487300
 | 1875	| 758400
 | 1900	| 1418000
 | 1925	| 1379000
 | 1950	| 2258000	
 | 1975	| 4356200
 | 2000	| 4694000
 | [[Folketellingen i Russland 2010|2010]] | 4848700
 | kilde = <ref name="Eliseeva">{{Cite book
   | editor = И.И.Елисеева, Е.И.Грибова
   | title = Санкт-Петербург. 1703-2003: Юбилейный статистический сборник
   | trans_title = St. Petersburg. 1703-2003: Statistisk jubileumsårbok
   | volume = 2
   | publisher = Судостроение
   | location = St. Petersburg
   | year = 2003
   | pages = 16–17
   | url = http://demoscope.ru/weekly/2004/0163/tema01.php
   | accessdate = 10. august 2012
 }}</ref>
}}

Fra [[1500-tallet]] og fram til den [[store nordiske krig]] var området ved dagens St. Petersburg [[Sverige|svensk]] og festningen [[Nyenskans]] ble anlagt der i [[1611]], rundt festningen vokste byen Nyen opp.

[[Peter I av Russland|Peter den store]] grunnla St. Petersburg i [[1703]] i ønsket om å skape et russisk «vindu mot vest», en europeisk storby. Byens navn ble først skrevet på [[nederlandsk]], ''Piterburkh'', men ble senere endret til det [[tysk språk|tyske]] St. Petersburg. Mange byer i Vest-Russland har tyske navn, blant annet ettersom tysk var et viktig handelsspråk og samtidig mer dannet språk enn russisk, og ble brukt av byborgerskapet og adelen i vestlige Russland; særlig i St. Petersburg. Byen lå i et sumpområde som tidligere tilhørte [[Sverige]], der hvor elven [[Neva]] renner ut i [[Finskebukta]]. Det var denne strategiske plasseringen i forhold til [[Østersjøen]] som var årsaken til at St. Petersburg ble bygget akkurat ved denne lokalisringen. St. Petersburg ble bygget under ledelse av tyske ingeniører tsaren hadde invitert. Byen var beskyttet av festningsbyen [[Kronsjtadt]] på øya [[Kotlin]].

Datoen for grunnleggelsen regnes som [[16. mai]] da fundamentet for [[Peter-Paulus-festningen]] ble lagt. Byen ble offisielt Russlands hovedstad i [[1712]], da [[Liste over Russlands monarker|tsar-familien]] flyttet fra [[Moskva]] og til St. Petersburg. Byen var således Russlands hovedstad fram til [[1918]].

Da [[den første verdenskrig]] brøt ut i [[1914]], ble den omdøpt til ''Petrograd'' ettersom St. Petersburg var et tysk navn, og under [[Sovjetunionen]] ble den omdøpt til ''Leningrad'' den [[29. januar]] [[1924]], etter at [[Vladimir Lenin]] døde. Da [[Finland]] ble invadert av sovjetiske styrker i november 1939, ble angrepet forsøkt rettferdiggjort ved en påstand om at Sovjetunionen bare ønsket å styrke forsvaret av Leningrad. Historiske finske bosetninger lå fremdeles inntil byens forsteder, ettersom Peter den store hadde gjort den feil å anlegge sin hovedstad på erobret fremmed jord. [[Stalin]] aktet å deportere den finske befolkningen i området.<ref>Davies, Norman (2007): ''Europa i krig'', Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 978-82-05-37623-6</ref>

Under [[den andre verdenskrig]] ble byen omringet og beleiret av det tyske [[Wehrmacht]] og finske tropper. [[Beleiringen av Leningrad|Beleiringen]] varte fra [[8. september]] [[1941]] til [[27. januar]] [[1944]], hele 29 måneder. I løpet av beleiringen døde anslagsvis 800&nbsp;000 av byens 4&nbsp;000&nbsp;000 innbyggere. For sin heltemodige motstand ble byen utnevnt til [[helteby]].

Da Sovjetunionen gikk mot slutten fikk byen [[6. september]] [[1991]] tilbake sitt opprinnelige, tyske navn St. Petersburg