Redigerer Stål (avsnitt)

== Legeringer==
Stål kan legeres til med forskjellige egenskaper avhengig av hvilke og mengden legeringselementer som stålet inneholder.  

===Karbonstål===
Den mest lettvinte legeringen av stål er legeringer som bare inneholder karbon og jern. Legeringselementene er forholdsvis billige og blir derfor ofte brukt i et stort antall sammenhenger slik som konstruksjonsstål.

===Rustfritt stål===
Ettersom vanlig karbonstållegeringer er svært sensitive for [[korrosjon]], blir stål gjerne legert opp til [[rustfritt stål]] med formålet om å passivisere det. Passivisering vil si at stålet blir motstandsdyktig mot korrosjon under bestemte forhold ettersom det formes et oksidsjikt på stålets overflate, som motvirker korrosjonsprosessen.
Karbonet gjør stålet sterkere ved å legge seg interstitielt, det vil si mellom jernatomene, i krystallgitteret. Dermed hindrer karbonet jernatomene i å gli fra hverandre. Karbonatomene vil også påvirke fasetransformasjonene (endringen av krystallstrukturen) i metallet, slik at stålet blir mer herdbart. [[Herdbarhet]] er muligheten til å oppnå full [[hardhet]] med en gitt kjølingshastighet. 

=== Legeringselementer ===
Andre legeringselementer kan være [[mangan]], [[krom]] eller [[nikkel]]. Når karboninnholdet i jern overstiger 2,1&nbsp;prosent, blir legeringen betegnet som [[støpejern]].

* [[Karbon]] brukes for å gjøre stålet sterkere, men reduserer  seighet og sveisbarheten.<ref name="OTC3">Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, side 3.</ref> Karbon er uten sammenlikning det som påvirker jernets egenskaper mest. 
* [[Silisium]] eller [[aluminium]] brukes for å unngå at smelten bobler og danner porer innvendig (engelsk ''killed'').<ref>DNV-OS-E302 Offshore mooring chains, 2013.</ref> Videre øker silisium hardheten og herdbarheten, men mindre enn mangan.<ref name="OTC3" />
* [[Nitrogen]].
* [[Magnesium]] brukes på samme måte som karbon, men har mindre effekt. Det øker likevel hardheten i stålet.<ref name="OTC3" />
* [[Niob]] brukes for å øke styrken, formbarheten og duktiliteten.<ref>Veronica Gausel Hagen: Nanomekanisk prøving av stål. Er mindre alltid sterkere? NTNU, 2012 - {{kilde www |url=http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:566070/FULLTEXT01.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150518074112/http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:566070/FULLTEXT01.pdf |arkivdato=2015-05-18 }}</ref>
* [[Vanadium]] i små mengder øker styrken i karbonstål.<ref>Hughes, Paul, and William Flores. "The Effects of Large Scale Forgings and Heat Treatment on the Mechanical Performance of Mooring Connectors." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 2010, suide 3.</ref> 
* [[Nikkel]] gir sammen med krom økt herdbarhet, høyere slagstyrke og bedre utmattingsegenskaper. Om mye nikkel brukes er det fare for [[hydrogen]]sprekker.<ref name="OTC3" />
* [[Krom]] forbedrer [[Herdbarhet|herdbarheten]].<ref name="OTC3" />
* [[Molybden]] forbedrer herdbarheten mer enn krom, og brukes gjerne sammen med nikkel for å forbedre de mekaniske egenskapene.<ref name="OTC3" />
* [[Titan (grunnstoff)|Titan]].
* [[Mangan]] øker styrken, men er ikke så virkningsfullt som karbon. Det reduserer også duktivliteten og herdbarheten.<ref name="OTC3" />