Redigerer Sporeslaget (avsnitt)

==Bakgrunnen==
De italienske krigene i årene mellom [[1495]]&ndash;[[1559]] fulgt som en rivalisering mellom stormaktene. Den gang hadde pave [[Julius II]] opprettet en ny allianse som ble kalt for ''Den hellige ligaen''. Denne ble en antifransk allianse i desember [[1511]] da kong [[Henrik VIII av England]] sluttet seg til den. Så snart krigen var et faktum, forberedte Henrik VIII en ekspedisjon over Kanalen og sende 1 500 langbueskytterne over til [[Nederlendene]] for å bidra til å slå ned en oppstand. 

Henrik VIII var bundet av løfter om hvor militærassistanse skulle sendes, og året etter sende han en ekspedisjonsstyrke på 5 000 mann under lord Dorset. Dorset seilte i juni 1512 til [[Navarra]] i nordøstlige [[Spania]]. Spanjolene var mer interessert i å angripe kongedømmet Navarra fremfor å invadere [[Guyenne]] i sørvestlige Frankrike, og Dorset måtte vende skuffet tilbake flere måneder senere. Uforferdet besluttet Henrik VIII å lede den neste ekspedisjon som til slutt ble organisert våren 1513 med rundt 30 000 mann. Den skulle til [[Calais]] og derfra angripe franske holdepunkter mot [[Flandern]] i keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike|Maximilian Is]] interesse. 

Den 30. juni 1513 gikk den engelske hæren på land fra 53 storskip i [[Calais]]. Derfra rykket Henrik VIII til Thèrouanne som ble satt under beleiring, men Thèrouanne ble ikke helt avsperret ved at det fantes åpninger hvor forsyningene kunne komme gjennom. Dette oppmuntret marskalken [[La Palite]] til å planlegge et angrep for å hjelpe festningsbyen. Den [[16. august]] 1513 hadde La Palite samlet sine styrker, delt dem i to; den ene skulle være synlig for å lokke vekk engelskmennene ved å avlede deres oppmerksomhet. Dermed kunne La Palice sette inn et angrep, med den hensikt å åpne veien for en kompani med krutt og forsyninger til byen. Henrik VIII møtte derimot opp med keiser Maximilian 1. og flyttet hæren, nå forsterket med tyske [[landsknekt]]er, lengre sørover.