Redigerer Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923 (avsnitt)

== Intern maktkamp i 1918 ==
I [[1911]] ble det dannet en fagopposisjon som hevdet at kampen for [[sosialismen]], gjerne med uparlamentariske kampformer, var hovedoppgaven for fagbevegelsen. En sentral skikkelse her var  [[Martin Tranmæl]]. Det fantes en annen opposisjonsgruppe innenfor partiet. Dette var [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Dette var egentlig ikke et ungdomsforbund, snarere en samling av radikale i opposisjon til partiledelsen. Disse hadde sterke marxistiske og syndikalistiske innslag. Formann var [[Kyrre Grepp]].

Ingen av disse gruppene var sterke nok alene, men sammen tok de over makten i Arbeiderpartiet på landsmøtet i [[1918]]. Her ble [[Kyrre Grepp]] formann, [[Martin Tranmæl]] sekretær og [[Olav Scheflo]] redaktør av hovedorganet [[Social-Demokraten]]. Partiet forlot en klar reformistisk linje, og åpnet for [[revolusjon]] og retten til å bruke revolusjonær [[klassekamp]] i kampen for [[sosialismen]].

Blant årsakene til radikaliseringen var:
* '''[[Den russiske revolusjonen]]''' som gjorde at de revolusjonære fikk noe konkret å vise til. Argumentet var at om arbeiderne kunne ta makten i [[Russland]], kunne det samme skje i Norge.
* '''[[Dyrtid]]a''' falt sammen med revolusjonen i Russland og bidro til å øke forskjellene i Norge.
* '''[[Martin Tranmæl]]''' var en glimrende taler og agitator som trakk mange medlemmer til partiet.
* '''Pressen''' der [[redaktør]]ene i de fleste av arbeiderbevegelsens aviser hadde utspring i ungdomsforbundet, og de fleste avisene tilhørte dermed venstrefløyen.
* '''[[Arbeiderråd]]ene''', som vokste fram i 1918, som et revolusjonært apparat oppbygd etter mønster fra Sovjetunionen.

Arbeiderbevegelsen blir beskrevet som en bevegelse med minst seks ulike fløyer på denne tiden:

'''Den nye retningen''':<br />
* ''En uklar halv-syndikalisme'' representert ved Tranmæl. Han hadde i [[USA]] vært med på stiftelsen av [[IWW]], en [[Syndikalisme|syndikalistisk]] fagorganisasjon. Tranmæl mottok også impulser fra forskjellige syndikalistiske bevegelser på kontinentet. Det kom også syndikalistiske impulser fra svenske rallarer.
* ''En uklar venstre-fløy'' representert ved Ungdomsforbundet og [[Olav Scheflo]]. Disse mente at erobringen i [[1918]] bare var første skritt på veien til å gjøre Arbeiderpartiet om til et kommunistisk parti. Blant annet denne venstrefløyen var med på å etablere [[Norges Kommunistiske Parti]] i [[1923]].
'''[[Sentrismen]]''':<br />
* Representert ved [[LO]]-formann [[Ole O. Lian]]. En slags mellomretning mellom den nye retningen og reformistene, men som fikk lite å si i partiet, men gjorde sitt til at LO ikke ble splittet da den nye retningen fikk flertall der. Den har også en del av æren for at LO ikke brøt med partiet.
'''Reformismen''':<br />
* Organisert i [[Den Sosialdemokratiske Oppositionsgruppe]] fra 1920. Striden stod de første årene mellom disse og den nye retningen. Medlemmer av denne gruppen var med på å etablere [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] i 1921.
'''Utenfor partiet''':<br />
*''Den rene syndikalisme'' organisert i [[Norges Syndikalistiske Federation]], men denne hadde heller liten tilslutning fordi mange syndikalister ble stående i [[LO]] og sluttet opp om Tranmæls linje, samt ''[[Anarkismen]]'' organisert i [[Norges Ungsocialistiske Forbund]], men med liten oppslutning.