Redigerer Spisebord (avsnitt)

== Historie ==
En klassisk situasjon som går igjen i de fleste kulturer og aldre er å møtes for et måltid, og i menneskelig kultur har spisebordet i mange århundrer vært et sted for regelmessig samling av en gruppe mennesker (for eksempel familiemedlemmer, [[munk]]er i et kloster osv.). Det å spise alene har til tider vært et sosialt tabu.{{Trenger referanse}}

For eksempel spiller familiemåltider en viktig rolle i familiens struktur, og mange forretningsforbindelser etableres eller vedlikeholdes med såkalte forretningslunsjer. Det er også populært å invitere venner til å spise eller drikke for å dyrke vennskap. Da er bordet gjerne festpyntet med servise, bestikk og spesielle borddekorasjoner som danner et representativt rammeverk som også skal dokumentere viktigheten av de inviterte gjestene. I mange kulturer er et eget bord av passende størrelse viet til servering og spising av måltider.

=== Antikkens verden ===
I [[Oldtidens Egypt|det gamle Egypt]] var spisebordene antageligvis små (tegninger viser ikke mer enn to personer ved bordene), og bordstrukturen bestod av et enkelt sentralt ben (denne konstruksjonen ble senere av romerne kalt monopod (lat. ''Monopodium'').<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Monopodium|publikasjon=Brill’s New Pauly|url=https://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/monopodium-e809130|dato=2006-10-01|fornavn=Rolf (Hamburg)|etternavn=Hurschmann|språk=en|besøksdato=2021-06-20}}</ref>

[[Antikkens Hellas|De gamle grekerne]] foretrakk å ligge mens de spiste, og mat fra et fellesbord ble overført til små separate bord (et for hver gjest) som var så lave at de kunne skyves under sengen.

I [[romerriket]] spiste man også liggende spisebordet, og hadde altså lavere spiesebord enn hva man har i dag.

=== Østen ===
I tradisjonell boliginnredning i [[Midtøsten|Midt]]- og [[Det fjerne østen|Fjernøsten]] hvor man vanligvis sitter på gulvet i stedet for på stoler, som for eksempel i [[Japan]], er bordene tilsvarende lave. Spisebord er designet for å bringe familien sammen og tjene som et populært møtested.

=== Vestlig kultur ===
I det minste siden middelalderen har design og dekorasjon av spisebordet lagt vekt på hierarkiet og statusen til de som spiste. I [[slott]]ene i [[Nord-Europa]] lå bordet for de [[Føydalisme|føydale]] eierne, deres barn og andre hederlige personer på en høyde i enden av hallen lengst fra dørene, mens bordene til de andre deltakere i måltidet var plassert langs lengden på hallen i rett vinkel mot mesterbordet

Runde bord har symbolisert likhet (fra legendene om [[Kong Arthur]] til [[Jules Raymond Mazarin|kardinal Mazarin]], som satte seg med sine underordnede ved et rundt bord uten å skille på titler, men som selv spiste ved et eget personlig bord i nærheten). Problemet med det begrensede antallet seter ved rundbordet ble delvis løst i 1764 av franskmannen A. Zh. Loriot som oppfant den roterende bordplaten, en ikke ukjent løsning i dag.

=== Det 20. århundre ===
På 1940-tallet bemerket amerikanske sosiologer at familien tilbrakte mesteparten av tiden i [[spisestue]]n og [[stue]]n, samt den viktige rollen som felles måltider hadde for familiediskusjoner og overføring av kultur fra foreldrene til sine barn.

Med TV-ankomsten avtok noe av rollen som middagsbordet hadde i familien, og allerede på midten av 1900-tallet i USA begynte uformelle samlinger av familiemedlemmer å finne sted i TV-stuen istedenfor ved spisebordet. Spisebordet begynte å gå over til hovedsakelig å bli brukt til noen få formelle begivenheter, og dets tidligere rolle ble i stor grad overført til [[salongbord]]et.

=== I dag ===
På slutten av det 1900-tallet og starten av 2000-årene førte populære TV-programmer om matlaging til en gjenoppblomstring av interessen for å ta imot gjester ved middagsbordet.{{Trenger referanse}} Et eksempel på dette er det norske TV-programmet [[4-stjerners middag]].